En liten lapp i vinduet forteller at utleien av de kjente turisthyttene på Løkken strand nå administreres fra Hjørring. Foto: Frank Mersland
Den nye skolen i Aabybro koster 190 millioner danske kroner. Borgermesteren mener det hadde vært umulig å få til et slikt bygg før kommunesammenslåingen. Foto: Frank Mersland
Henriette Kaae, Aabybro: – Jeg merker ingen store forskjeller etter at kommunene ble slått sammen. Hvis jeg skulle trekke fram noe, er det at det er litt vanskeligere å forholde seg til helsetilbudet etter at regionen overtok ansvaret. Også har det blitt litt "lengre vei" til politikerne. Endringene er likevel ikke så store at det har noe betydning for dagliglivet mitt. Foto: Frank Mersland
Lisa Møller, Aabybro: – Jeg har et barn som har diabetes. Jeg har behov for tilskudd til medisin. Dette går tregere i den nye kommunen enn det gjorde tidligere. Byråkratiet er blitt noe mer tungrodd. Ellers vil jeg tilføye at vi lever i et godt land, ikke sant? Det er ikke så mye å klage på hverken før eller etter kommunereformen. Foto: Frank Mersland
Mona og Lars Rask, Thisted: – Vi har ikke merket de store forskjellene. Det har blitt litt større avstand til politikerne og noen av servicefunksjonene er samlet slik at avstanden i enkelte tilfeller blir noe lengre. Vi ser jo rundt oss at enkelte små byer har vanskelig for å overleve. Butikker og banker stenger. Likevel mener vi større enheter ville tvunget seg fram før eller siden. Foto: Frank Mersland

Det er vår i lufta i det bilen svinger inn på parkeringsplassen foran rådhuset i den nordjyske kommunen Jammerbugt. Borgermester Mogens Gade vinker oss inn på kontoret like ved resepsjonen i det relativt nye kommunehuset i Aabybro.

— I de gode, gamle dagene kjente man «alle». Det var nærhet mellom innbyggerne og det offentlige. I dag er det 3000 ansatte i Jammerbugt kommune. Jeg kjenner slett ikke alle og det kan godt være folk tenker at «nå er han blitt arrogant», sier Mogens Gade.

Byttet navn

Jammerbugt er en ny kommune som består av de fire tidligere kommunene Aabybro, Fjerritslev, Pandrup og Brovst - hvor Gade selv var borgermester før kommunereformen i 2007.

Borgermester i Jammerbugt kommune, Mogens Gade, leder også borgermestersamarbeidet i Nordjylland. Han mener regionen har blitt sterkere etter kommunereformen. Foto: Frank Mersland

— Det var aldri aktuelt å bruke et av de gamle kommunenavnene. Er man en ny kommune, så er man en ny kommune. Jeg mener det ikke var noen middelvei. Noen ville ta en fjerdedel av de gamle kommunevåpnene og sette sammen til et nytt. Vi gjorde ikke det. I stedet lagde vi et nytt ordførerkjede som representerer de fire kommunene på hvert sitt vis, sier Gade og viser fram et bilde av kjedet.

Borgermøter

Borgermester Gade var i utgangspunktet skeptisk til kommunereformen. Han var redd nærdemokratiet ville lide. Snaut ti år etter overgangen mener han kommunen har klart å løse den utfordringen på en god måte.

— Vi arrangerer mange borgermøter. Vi gjør det når vi skal gjennomføre politikk som kan skape rabalder, som for eksempel en skolenedleggelse. Vi er også ute og snakker med borgerne når vi skal bestemme veien videre. Vi har nylig gjennomført to borgermøter hvor vi luftet visjonen for kommunen fremover, sier Gade.

— Hvordan fungerer møtene?

Etter borgermøtene kommer det gjerne inn forslag til forbedringer av det offentlige tilbudet. Foto: Frank Mersland

— På hvert møte fordeler vi administrasjonen ved forskjellige bord i salen. Kultur sitter for seg, helse- og sosial for seg også videre. Så kan innbyggerne sette seg ved det bordet hvor de har meninger og ønsker å påvirke politikken. Vi inviterer rett og slett innbyggerne til å komme med innspill. De innspillene forsøker vi å ta med oss størst mulig grad når sakene skal behandles politisk.

Tre forskjellige rådhus

Jammerbugt kommune består av 24 lokalsamfunn. Gade mener tiden jobber for at kommunen fungerer bedre og bedre som en enhet.

— Da danskene gikk til lokalvalg i 2005, valgte de samtidig et overgangsstyre som skulle jobbe parallelt med de gamle kommunene. Overgangsstyret var ansvarlig for hvordan sammenslåingen skulle fungere. For vår del var det viktig å bli enige om ett kommunesentrum. Se på Rebild kommune sør for Ålborg. Der driver de fortsatt og flytter kommunemøtene rundt om i de tre rådhusene som står fra gammelt av.

Borgermester Gade har fått med seg diskusjonen om den forestående kommunesammenslåingen i Norge.

— Hva tenker du om at det gjennomføres rådgivende folkeavstemninger i forbindelse med eventuelle sammenslåinger?

— Nahhh... begynner borgermesteren nølende.

— Politikerne skaper seg selv et problem. Noen ganger må vi ta ansvaret for å se helheten, sier Gade.

Sentrum mot periferi

«Helheten» består av mange små deler. Spør du folk i Ålborg hvilke konsekvenser kommereformen har hatt for dem, vil mange knapt trekke på skuldrene. I ytterkantene er holdningen en annen. En tur langs riksvei 55 fører oss til Løkken.

For mange nordmenn er Løkken synonymt med strand og lune dager på toppen av Danmarks vestkyst. Etter kommunereformen ble sommerbyen innlemmet i Hjørring kommune.

— Hrmph, snøfter Knud Olesen.

Han er ute og lufter dvergschnauzeren sin. Når kommunesammenslåing blir tema får han litt av det samme, bistre uttrykket som den lille hunden.

Knud Olesen sier beboerne i Løkken aldri fikk mulighet til å si noe om hvem de skulle slå seg sammen med. Foto: Frank Mersland

— Løkken er glemt. Jeg føler meg mer fremmedgjort, sier Olesen.- Hvorfor?

— Vi har en lang kyststrekning her i området. Vi savner midler til å holde den i stand. Vi føler oss nedprioritert. «Alt» handler om Hjørring. Når noen skal bli større er det vel andre som blir mindre, reflekterer Olesen.

Moloen

Han peker blant annet på moloen i Løkken som tidligere var eid av staten. I forbindelse med kommunereformen overtok nye Hjørring kommune ansvaret for moloen.

Jens Birkedal (i bakgrunnen) og Elmer Christensen er i ferd med å klargjøre de kjente strandhyttene i Løkken. Etter kommunereformen er det administrasjonen i Hjørring som står for driften av hyttene. Foto: Frank Mersland

— Det fulgte penger med til opprustning av moloen og området rundt. Problemet var at pengene ikke var øremerket. Det førte til at moloen ble oppgradert, men området rundt ble ikke tatt i, mener Olesen.

Ikke særlig glade i hverandre

Den samme opplevelsen finner man igjen på andre siden av Nordjylland. Skagen er en kjent og kjær turistdestinasjon for mange sørlendinger. I 2007 ble Skagen innlemmet i Frederikshavn kommune.

— Den kommunesammenslåingen har ikke ført til noe godt for Skagen, sier Niels Munch.

Han slår av en prat med kameraten Jan Friis i en av de typiske bygatene i turistbyen helt nord på Jylland.

Niels Munch og Jan Friis fikk fart på tungebåndene da Fædrelandsvennen spurte de to skagenboerne hva de synes om sammenslåingen med Frederikshavn. Foto: Frank Mersland

— Nå er det vel slik at vi folk fra Skagen og folk fra Frederikshavn ikke er særlig glade i hverandre fra før, men det har ikke blitt bedre de siste årene, mener Munch.- Hvorfor ikke?

— Hvis noe skal rasjonaliseres så forsvinner arbeidsplassene til Frederikshavn. De oppruster kommunehuset for flere titalls millioner. Deretter henter de offentlige jobber fra Skagen og legger dem til Frederikshavn i stedet.Selv om de har bygd ut er rådhuset fortsatt for lite der nede, nesten fnyser Munch.

«Forsvundne dansker«

Skagen-beboerne sier de opplevde at den tidligere borgermesteren «solgte Skagen billig» da kommunen skulle slås sammen med Sæby og Frederikshavn.

— Han var ikke så synlig i bybildet etter at sammenslåingen var et faktum. Onde tunger mente han burde deltatt i tv-serien «Forsvundne dansker», flirer de to.

De to kameratene mener bestemt at Skagen var en bedre kommune å bo i før sammenslåingen.

— Vi er størst på turisme. Fiskerihavnen vår er den største i Danmark. Nå er det mange som føler at de betaler skatt uten å få det samme igjen for det, sier Friis.

Strandkrangel

De to kommer raskt opp med en rekke eksempler på pengebruken som de mener er skjev.

— Her i Skagen har vi to mann som prøver å holde 52 kilometer med strand. I Frederikshavn har de laget en «palmestrand» på 200 meter. Jeg tror det jobber fem-seks personer med å holde den gjennom sesongen, sier Munch.

Kameraten legger til.

— Og jeg tror det koster like mye å pleie de palmene i løpet av vinteren som det koster å holde stranden i orden her oppe i Skagen.

— De stjal til og med vårt varemerke - «Vippefyret» og når de skulle ønske turister velkommen til den nye kommune. Det er en vits, sier Munch.

Én ting har blitt bedre etter at Skagen ble inkorporert i Frederikshavn, mener Munch:

— De har blitt flinkere til å ivareta de fredede husene i Skagen. Før var det slik at det var enklere å få tilgivelse enn tillatelse dersom en ønsket å endre på fasaden. Nå er det blitt meget strengt. Og det synes jeg er bra, sier Munch.

Forskjellige kulturer

Kommunereformen i Danmark ble vedtatt av rikspolitikerne i Folketinget i 2002. Det var ingen frivillighet knyttet til reformen, slik det er i Norge. En mer effektiv drift og mer slagkraftige regioner var utgangspunktet for det nye kommune-Danmark.

Ansvaret for sykehusdriften ble lagt til de fem nye regionene som ble opprettet. Siden reformen ble gjennomført er skoler lagt ned eller slått sammen, administrasjonskostnader er kuttet og velferdstilbud er i varierende grad blitt sentralisert og digitalisert.

En av næringene som har blitt utfordret i forbindelse med reformen, er turismen.

Maria groes Eldh er presseansvarlig for Turisthus Nord i Skagen. Hun mener byene Sæby, Frederikshavn og Skagen ennå har en utfordring når det gjelder å samarbeide om turismen. Foto: Frank Mersland

— Vi er tre forskjellige byer med forskjellige kulturer. Frederikshavn er en ung industriby med en annen profil enn Skagen og Sæby. Skagen-innbyggere er stolte. Etter sammenslåingen føler nok mange at skattepengene går til noen andre enn seg selv, sier Maria Groes Eldh, presseansvarlig i Turisthus Nord i Skagen.Da Frederikshavn, Skagen og Sæby ble til Frederikshavn kommune i 2007, var det stor uvilje mot sammenslåingen blant deler av befolkningen i Skagen.

— Det eksisterer en gammel rivalisering mellom Skagen og Frederikshavn. Jeg vet ikke om det noensinne blir et godt vennskap mellom de to byene. Det er en slags lillebror/storebror sak. Samtidig handler det om at Skagen er en «gammel» by som er kjent for både kulturlivet og turismen, sier Eldh.

Ulike behov

Skagen er den klart største turistmagneten av de tre tidligere kommunene. Det årlige turistbesøket i Danmarks nordligste by ligger på mellom 1,5 og 2 millioner.

— Å få de tre byene i den nye kommunen til å samarbeide godt om turismen er stadig en prosess. Turismen har blitt drevet forskjellig i de tre byene. Skagen har i 15 år jobbet med å få folk hit i skuldersesongene. Frederikshavn har ikke det samme behovet. Byen er mer selvdrevet med sine mange ferjepassasjerer som kommer hele året. Det er blant annet slike ting vi må bli enige om hvordan vi håndterer, sier pressesjefen.

I fjor ble man enige om å legge en ny strategi for turismen i den sammenslåtte kommunen.

— Vi ble enige om å ta høyde for de forskjellige profilene til de tre byene. Det er, som sagt, en prosess. Jeg håper og tror det fører oss fremover på sikt, sier Eldh.

Skaper en ny fortelling

Nordjylland består av 11 kommuner med rundt 580.000 innbyggere. Regionen er minst i Danmark etter at kommunereformen ble gjennomført. Ålborg er den store «motoren» i Nordjylland. Borgermester Thomas Kastrup-Nielsen var selv en tilhenger av kommunereformen da den ble vedtatt i 2004.

Ålborg kommune med sine 220.000 innbyggere utgjør halvparten av befolkningen i region Nordjylland. Foto: Frank Mersland

— Danmark bestod av for mange enheter. Det var vanskelig å få til en god dynamikk. For ti-femten år siden var fortellingen om Nordjylland en historie om mennesker man syntes litt synd på. Arbeidsplasser forsvant. Folk flyttet. Ingen har lyst til å være en del av noen som ikke har tro på seg selv. Derfor jobber vi med å endre fortellingen. Vi har vært veldig opptatt av å skape en selvbevissthet blant nordjydene. Det mener jeg vi er i ferd med å lykkes med, sier Kastrup-Nielsen.Som storebror i regionen er Ålborg godt likt. Mange folk Fædrelandsvennen snakker med mener det som er bra for Ålborg er bra regionen.

— Vi skal ha litt tålmodighet med de andre kommunene. Vi skjønner at vi i bunn og grunn har ansvar for å drive regionen fremover. Ålborg er driveren. Det hersker ingen tvil om det. Det er akseptert og det har vi kommet langt med, sier Kastrup-Nielsen.

Hvorfor skal vi vente?

For fem år siden var situasjonen en helt annen. Hver kommune kjørte sitt eget løp. I Ålborg syntes de ting gikk for langsomt.

— Omkvedet var «Hvorfor skal vi vente på dem?». Vi klarer oss selv, eller vi kan gå sammen med de andre store byene hvis det skulle være behov for et samarbeid, sier borgermesteren.

I Nordjylland opprettet man Business region North Denmark. I stedet for at hver kommune har hvert sitt rekrutteringsprogram for næringslivet, så betaler de elleve kommunene 15 kroner per borger inn i dette samarbeidsprosjektet.

Vendsysselkrysset nord for Ålborg er kommunikasjonshjertet i Nordjylland. Herfra når du ytterpunktene i regionen i løpet av en times kjøring. Foto: Frank Mersland

— Vi har gjort en målrettet innsats mot bedrifter som ledes av eierne om å bruke flere akademikere. Ålborg trekker til seg mange kompetente mennesker gjennom universitetet, men vi har ikke nok jobber til å holde dem i området. Derfor har vi satt i med å opprette 1000 såkalte studiejobber i det offentlige i Nordjylland. På den måten kan de få en smak av hva det innebærer å jobbe her opp og dette gjør dem kanskje lystne på å fortsette å bo og jobbe i nord, sier Kastrup-Nilesen.

Setter hardt mot hardt

Mens noen av utkantbyene mister innbyggere, vokser Ålborg med 2500 innbyggere per år. Byen har mange regionale institusjoner hvor nabokommunene kjøper tjenester.

— Vi tilbyr tjenester til andre kommuner, spesielt innenfor helse- og sosialområdet. Det har til tider vært vanskelig og konfliktfylt å finansiere dette, sier borgermesteren.

— Hvordan da?

— Det har hendt titt og ofte at kommuner har meldt inn behov. Når tilbudet står klart så er behovet mindre. Hvem skal betale det resterende? Det ender med at vi tar regningen. Vi har av og til satt hardt mot hardt og sagt at hvis det er slik det skal være, så må vi innrette oss etter egne behov, sier Kastrup-Nielsen.

Havnetrøbbel

På noen områder viser det seg å være svært vanskelig å få til et samarbeide. Kastrup-Nielsen peker på at det ble påbegynt et arbeid med å få havnene i Nordjylland til å samarbeide.

Havnen i Frederikshavn er tjener både som marinebase og ferjeanløp. Det har vist seg vanskelig å få til et samarbeid mellom de forskjellige havnene i Nordjylland. Foto: Frank Mersland

— Jeg måtte bare gi opp. Når selv ikke Skagen og Frederikshavn som ligger i samme kommune klarer å samarbeide om havnedriften, så sier det seg selv at dette er meget vanskelig å få til, sier borgermesteren.

Større misnøye tidligere

Statsviter Kurt Houlberg har fulgt nøye med på hva som har skjedd med Danmark etter kommunereformen. Han jobber ved KORA i København, noe som kan sammenliknes med Norsk institutt for by- og regionforskning.

— To år etter kommunesammenslåingen ble det registrert en relativt stor misnøye med kommunereformen i en rekke utkantkommuner. Fire år senere viste det seg at dette var relativt normalisert. Motstanden minket etter hvert som tiden gikk.

— Hva tenker du om at det fortsatt er stor misnøye med kommunereformen i en del av ytterkantkommunene?

— Det er to perspektiver. For det første har du de gamle naboforholdene som gir grobunn for interessekonflikter. Det er en relevant dimensjon å ta med. Det handler om identitet. Hvor mye føler man for stedet man bor? Hvis den emosjonelle tilknytningen er sterk lokalt, så kan den dominere opplevelsen av å være en del av en større region.

Sammensatt bilde

I årene etter kommunereformen har en del skoler blitt nedlagt. De som allerede var skeptiske til sammenslåingen har fått vann på mølla. Statsviteren mener bildet ikke er så enkelt.

— I en rekke av tilfellene viser det seg at skolenedleggelser ikke kommer fordi kommunene har slått seg sammen, men fordi elevtallet er blitt så lavt at det kan være lite hensiktsmessig å drive skole på stedet. Skolenedleggelser forekommer ikke bare i utkanten av kommuner som er slått sammen. Det samme skjer i utkantkommuner som ikke er slått sammen, sier Houlberg. Og fortsetter:

Julie Hansen driver restauranten på toppen av Hotel Jutlandia i Frederikshavn. Hun mener kommunereformen var en nødvendig endring og at Nordjylland har kommet styrket ut som region i etterkant av sammenslåingen. – Jeg mener vi trekker mer eller mindre i samme retning. I det daglige går det greit uten for mye krangling. De eneste vi opplever litt "ballade" med er de svenske guttene som kommer hit for å spille Danacup. Det hender det blir litt krangling om jentene, sier hun med et smil. Foto: Frank Mersland

— Da kommunesammenslåingen fant sted i Danmark var Nordjylland i en økonomisk krise. Kommunene hadde to valg: Å lukke øynene og si at dette skal vi klare å komme oss gjennom for egen regning, eller få øynene opp for at vi er en del av et større arbeidsmarked.

Bedre økonomistyring, mindre demokrati

— Betyr det at dårlige tider er godt nytt for dem som ivrer etter sammenslåing?

— Det er nok bra i den forstand at man åpner øynene for at man er en del av et større marked. Det hersker en forståelse om at skal vi snu dette til noe positivt, så har vi bedre muligheter dersom vi er større. Man kan enten velge å slå seg sammen til større enheter, eller man kan velge å utvikle et enda tettere samarbeid mellom eksisterende kommuner.

— Hvis du skulle oppsummere konsekvensene av reformen i Danmark med få ord, hva vi du si?

— Den har ført til en bedre økonomistyring i de forskjellige regionene samtidig som mange innbyggere opplever at de har mindre innflytelse på de politiske prosessene, sier Houlberg.

Ville nok tatt havnen

I Hirtshals er det sikkert en rekke mennesker som vil nikke gjenkjennende til at innflytelsen og tilbudet til de som bor i utkantene har blitt svakere.

— Kommunesammenslåingen har ikke gitt oss noen god opplevelse. Vi opplever at Hjørring tar og tar. Hadde de kunne tatt havnen hadde de gjort det også, sier Mette og Torkeld Kruse.

Ekteparet er ute på stranden i Hirtshals og samler stein og skjell til et bilde de har tenkt å lage. De opplever at velferdstilbudet i Hirtshals enten har forsvunnet eller blitt merkbart redusert etter sammenslåingen.

Torkeld og Mona Kruse fra Hirtshals synes det offentlige apparatet har blitt mer tungrodd etter sammenslåingen med Hjørring. Foto: Frank Mersland

— Skal du ha hjelp på borgerservicekontoret (kan sammenliknes med Nav), må du gå dit mellom 13 og 17 på tirsdager. Før var det åpent hver dag. Hvis ikke må du komme deg til Hjørring. Det er tungvint. Ikke alle har bil.- Men hvordan tror dere kommunen hadde vært hvis den ikke hadde slått seg sammen?

— Det var bedre før, sier de to.