KRISTIANSAND: — Det vil nok ta minst ti år før vi får en ny boom. I mellomtiden kan det bli en viss etterspørsel etter mer spesialiserte nybygg.

Det var torsdag kveld i Bankkjelleren i Kristiansand. Pareto-analytiker Bård Rosef var ferdig med foredrag om markedssituasjonen innen olje og gass generelt og riggmarkedet spesielt. Han hadde åpnet for spørsmål og Tom Fidjeland, administrerende direktør hos Cameron Sense og én av rundt 50 tilstedeværende fra Node Topplederforum (90 prosent menn), var frimodig og spurte om det alle lurte på:

— Når kommer ordre på nybygg?

Først høstet han humring, før Rosef altså mente at det vil ta lang tid. Holdningen var underbygget med tallrike lysark, men det spørs om ikke følgende utsagn ble husket best i ettertid:

— En topp moderne, fem år gammel borerigg ligger for salg. Den kostet opprinnelig 650 millioner dollar. Nå ser den ut til å gå for under 100 millioner dollar. Og apropos: Av de 29 riggene som Brasil skulle ha, ser kun sju ut til å bli levert.

Nær bunnen

Bård Rosef så ellers for seg at vi er nær prisbunnen i oljemarkedet nå, at balansen er tilbake i løpet av neste år og at «fundamantal pris» ligger rundt 70 dollar fatet.

Og akkurat der, ettersom analytikeren kommer fra Pareto, kan ikke Fædrelandsvennen dy seg for å minne om hva sjefen hans, Trond Omdal, sa til Node Topplederforum en novemberdag i 2014 da Nordsjø-olje ble handlet til 78 dollar fatet:

«Saudi-Arabia, som fortsatt er «svingprodusent» og kan sende oljeprisen opp eller ned ved å endre produksjonen, kommer til å holde nivået nede i minst seks måneder til. Men varer det noe særlig lenger, blir prinsene urolige. Så vi ser for oss en oljepris på minst 95 dollar fatet i andre halvår 2015, og at Saudi-Arabia styrer mot 100 dollar på litt sikt.«

Klart for Iran

Tilbake til Bankkjelleren og Werner Karlsson, regional direktør for Europa og Midtøsten i den norske olje- og gassorganisasjonen Intsok. Han vet voldsomt mye om Iran, deriblant at landet har verdens tredje største olje- og gassreserver og hungrer etter vestlig teknologi, nå som sanksjonene er løftet.

— Frankrike, Spania, Italia, Japan og Tyskland har gått tungt inne allerede, både politisk og på næringslivsplan. Norge gjør lite. Er det fordi USA har hvisket oss noen ord i øret om å ligge unna? undret Karlsson seg.

Han trakk fram nasjonale, iranske særtrekk og understreket at det ikke blir enkelt å få til konkrete, lønnsomme leveranser til landet.

— Er det noen fra MHWirth her? spurte han ut i salen.

— Ja! bekreftet Finn Amund Norbye.

— Det finnes eldre MH-utstyr i Iran som trenger oppgradering. Det kan bli en første vei inn i landet. Husk at Norge har mye å bidra med som Iran trenger: bore- og brønnteknologi, ren produksjon, offshoreutstyr, en komplett verdikjede for gass og altså evnen til å fikse eldre utstyr. Men næringslivet må ta initiativ selv. Det nytter ikke å vente på norske politikere.