I fjor høst skulle Sarken Saleh (19) fra Jessheim ha begynt som lærling etter to år på elektro yrkesfag på videregående skole. Det ble vanskelig etter å ha strøket i matte og hatt mye fravær første året. Etter avslag fra 10–15 selskaper, ga han opp. Han ble gående hjemme og tok noen strøjobber.

— Det var ikke noe morsomt. Jeg gjorde akkurat det samme hver dag, og foreldrene mine ble lei av at jeg gikk hjemme hele tiden, sier Saleh.

Etter noen måneder søkte han derfor hjelp hos Nav. Han ville ikke bli en del av statistikken som viser at 30 prosent dropper ut før de fullfører videregående skole.

- Står opp sent om morgenen

Som Aftenposten skrev tidligere i uken, blir konkurransen om de ufaglærte jobbene stadig tøffere. Det skyldes blant annet økt automatisering og arbeidsinnvandring. De som dropper ut fra videregående skole havner fort bak i køen.

Mange må gå til Nav for hjelp. I dag er 80.000 unge registrert i Nav-systemet, et tall som har holdt seg stabilt de siste tre årene.

I all hovedsak er det snakk om unge mellom 18 og 30 år. Med utgangspunkt i SSB-tall som viser at det er 816.000 i denne aldersgruppen, betyr det at nær 1 av 10 unge er i Nav-systemet. De fordeler seg slik:

  • 40.000 er i kategorien unge med nedsatt arbeidsevne.

  • 30.000 er helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak.

  • Litt i overkant av 10.000 er uføre.

1503nynav_Page001-tMuzMD7hCO.jpg

Den største gruppen, unge med nedsatt arbeidsevne, er en sammensatt gruppe. Det inkluderer alle under 30 år som mottar arbeidsavklaringspenger, men favner videre. En fellesnevner er at de ofte ikke har fullført videregående og har lite arbeidserfaring.

— Mange har store helseproblemer og er ikke aktuelle for hverken arbeidsrettede tiltak eller jobb. Men 40.000 unge med nedsatt arbeidsevne er for mange. Løsningen må være å få flere gjennom skolesystemet med en form for fullført opplæring, sier Yngvar Åsholt i Nav.

54.000 unge får penger fra Nav

Han får støtte fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som nylig leverte en rapport som viser at sannsynligheten for å ende som arbeidsledig er fire ganger så stor for unge som ikke har fullført videregående.

Åsholt mener man nå er nødt til å tenke utradisjonelt.

— En del er ofte ikke motiverte. Noen av dem står sent opp om morgenen og lever på utsiden av normalsamfunnet. Vi forsøker å få dem ut i arbeidslivet så fort som mulig. Det er ikke bare en oppgave for Nav. Problemene starter før videregående skole, man må sette inn innsats enda tidligere. Her må myndighetene på banen, sier Nav-direktøren.

Av de 80.000 unge som er registrert hos Nav, får om lag 54.000 økonomisk hjelp i form av arbeidsavklaringspenger, dagpenger, individstøtte eller uførepensjon. I tillegg får en del sosialstønad, men Nav har ikke tall klare for dette.

Gleder seg til jobb

Da Saleh gikk til Nav for hjelp, ble han sendt videre til Jessheim videregående skole. Skolen har siden i fjor høst vært del av et pilotprosjekt hvor veiledere fra Nav arbeider på skolen.

Kontaktlærer Petter Gulbrandsen fikk ansvaret med å følge ham opp, sammen med en Nav-veileder.

- Målet er at det skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring og at færre havner på Nav, sier Gulbrandsen.

Saleh fikk sammen med 14 andre plass på det som kalles videregående trinn 3. Det er erstatning for vanlig lærlingtid når en elev ikke har klart å fullføre alle fag eller av andre grunner får lærlingplass. Man kombinerer da arbeidspraksis hos en bedrift med skolegang.

For å få hjelp måtte alle vise vilje til å stå på.

- Det handler om å være til å stole på og være ærlige. De må snu dårlige vaner, få nok søvn, drikke vann, se mindre TV og komme seg opp av sofaen. Det har vært viktig å få dem til å skjønne at en 18-åring ikke har mye å hente hos Nav, sier Gulbrandsen.

Saleh jobber nå hos Bravida på Jessheim fire dager i uken og sitter på skolebenken den femte. Neste sommer kan han ta fagbrev som elektriker.

- Det er kjipt hvis kameratene dine har fin bil og hus og du selv går på Nav. Hadde jeg ikke fått hjelp, tror jeg det hadde vært hardt å komme i gang igjen på egen hånd og fullføre utdanningen. Nå gleder jeg meg til jobb hver dag, sier 19-åringen.

Hverken Saleh eller Bravida får betalt av Nav underveis i praksisperioden.

Forskjellen fra vanlig lærlingtid er for Saleh at han ikke får betalt og heller ikke er ansatt i selskapet. Skolen tar risikoen og selskapene som sier ja kan trekke seg om eleven ikke fungerer. Ordningen gir også mulighet for at den når som helst kan gjøres om til en lærlingkontrakt.

Per Arne Solheim, serviceleder ved Bravida Jessheim, sier det har vært en utelukkende positiv opplevelse å få Saleh inn i arbeidspraksis hos dem.

Tøffere for ufaglærte

Mange av de unge i Nav-systemet befinner seg i randsonen i arbeidsmarkedet. Flere kommer i jobb når arbeidsmarkedet er bedre.

— Men svaret er ikke så enkelt for flertallet. Flertallet trenger mer oppfølging. Det er stor knapphet på tiltaksplasser og kurs for denne gruppen. Når arbeidsmarkedet svekkes øker tilstrømmingen til gruppen unge som av ulike grunner blir stående utenfor arbeidslivet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

Han mener man må jobbe med dette på mange områder.

— Nav samarbeider med skolemyndighetene. Vi jobber blant annet med egne ungdomsteam. Vi må ha flere treningsplasser, det vil si vanlige arbeidsplasser hvor de samtidig får oppfølging av Nav. Det er også en utfordring å få tak i arbeidsgivere som vil ta imot disse ungdommene, forteller Åsholt.