I tillegg til forslaget om tvungen utdanning, foreslår Arbeiderpartiet økt bruk av samfunnsstraff. Det vil antagelig bli debatt om økt bruk av fotlenke for varetektsfengsling i hjemmet. Dette og en rekke andre tiltak går frem av et Dokument 8-forslag som ble levert i Stortinget denne uken.
— Dette er en reaksjon på Stortingsmelding nr. 12 som kom før jul. Vi håpte den skulle bli mer helhetlig og at regjeringen ville gjøre mer på innholdssiden i kriminalomsorgen. For oss er det viktig å gjøre enda mer for at flere blir lovlydige borgere når de kommer ut og skal bli min eller din nabo. Forslagene våre mener vi er nødvendige å behandle samtidig med stortingsmeldingen, sier Kari Henriksen.
Hvis hun får det som hun vil, blir forslagene behandlet før sommeren.
Tvungen utdanning
Et punkt i Dokument 8-forslaget lyder slik: «Det bør være krav om deltakelse i utdanningsopplegg for alle innsatte».
— Mener dere at absolutt alle innsatte bør utdanne seg?
— Det vi vil, er at et individuelt tilpasset utdanningsopplegg skal være en del av det obligatoriske opplegget i fengselet, slik som arbeid og andre aktiviteter er det i dag.
Henriksen viser til at et høy antall av de som soner har avbrutt videregående utdanning, og rundt 70 prosent er arbeidsledige når de kommer til soning.
— Hvis de gjennom utdanning i fengselet kan bli bedre i stand til å fungere i samfunnet etterpå, da vinner vi mye, sier hun.
Sykepleier i fengselet
Ap krever også egne rusbehandlingsenheter i de fleste fengsler, og ønsker flere ansattgrupper inn bak murene, spesielt sykepleiere og helsesøstre.
— Vi ser en opphopning av innsatte i fengslene av folk med dårlig helse, ofte folk med psykiske problemer. Vi vet også at mellom 60 og 80 prosent av de langtidsinnsatte har et alvorlig rusproblem. Deltar man i for eksempel et LAR-program, må man kunne fortsette med det selv om man skal sone en dom, sier Henriksen.
Fotlenke og husarrest
Av de andre tiltakene i Dokument 8-forslaget vil det bli debatt om økt bruk av elektronisk fotlenke og tilrettelegging for at flere kan være hjemme i varetektsperioden. Ap bruker begrepet «elektronisk varetektsurrogati».
— Er det rett og slett «husarrest», dette?
— Ja, man kan kalle det det. Det kan være aktuelt for enkelte, i saker der fengsel er et dårlig alternativ og det ikke er fare for bevisforspillelse.
Sp og Sv har tidligere støttet dette, men regjeringspartiene stoppet forslaget i det siste statsbudsjett.
— Hvorfor tar dere saken opp igjen?
— Vi opplever at regjeringspartiene er ulne i disse sakene. De kommuniserer en forkjærlighet for tradisjonelt fengsel, og det er ikke så godt å få tak på hva de tenker om alternativene, sier Henriksen.
For mye omsorg
Dét blir justispolitisk talsmann for Frp på Stortinget, Jan Arild Ellingsen, provosert over å høre.
— Frp har støttet alternativer innen straff og rehabiliteringsarbeid hele veien. Vi vil gjerne prøve ut nye ting. Grunnen til at vi holder litt igjen mot noen av forslagene fra venstresiden, er så enkel som at man må kommunisere alvoret som ligger bak handlingene som skal straffes. Vi må ikke ha så mye omsorg for gjerningsmannen at vi dermed tråkker på offeret for forbrytelsen, sier Ellingsen.Han føyer til at Frp kan støtte bruk at fotlenke i visse tilfeller og i svært begrenset omfang, men avhengig både av lovbruddets karakter og gjerningsmannens situasjon.
Vil samle Breivik-erfaringer
Kari Henriksen og de andre representantene har også lagt inn en henvisning til Breivik-saken i forslaget, om «soningsutfordringer når det gjelder ideologiske ekstremister.»
— Vi mener man må samle de erfaringene som nå gjøres med hvordan utfordringene med en ideologisk overbevist terrorist påvirker situasjonen for andre innsatte og fengselets ansatte. Dette handler selvsagt om Breivik, men ikke bare ham. Vi har lignende utfordringer med organiserte kriminelle som forsøker å rekruttere, og vi skal ruste oss for å håndtere problematikken med fremmedkrigere som har blitt aktualisert med IS, sier Kari Henriksen.
Terrordømte Anders Behring Breivik har hatt en omfattende brevveksling med sympatisører fra sin fengselscelle. Men før jul stanset kriminalomsorgen brevene hans fordi man mente han forsøkte å drive rekruttering til terrorvirksomhet. Breiviks forsvarer anket beslutningen.
— Har du meninger om Breiviks adgang til å brevveksle med omverden?
Jeg har ikke noe avklart syn på det nå. Dilemmaet vi må forsøke å løse, er på den ene side å overholde menneskerettighetene til slike fanger, og samtidig gjøre nødvendige tiltak for å spare samfunnet for ytterligere voldshandlinger. Men vi har en situasjon nå, som vi kan samle en del erfaringer fra. Det mener vi må gjøres, sier Henriksen