Tidlig tirsdag var det 64 av de 116 stemmeberettigede i «kirkens storting», samlet i Kristiansand, som stoppet forsøket på å åpne kirkedøra for homofile som vil gifte seg. Åtte av de ti utsendingene fra Agder og Telemark bispedømme fikk det dermed som de ønsket, mens Bergit Haugland fra Kragerø og Kjetil Drangsholt fra Kristiansand var de to fra bispedømmet som tapte saken.
— Dette var overraskende tett, sa Kjetil Drangsholt, straks avgjørelsen falt.
Nei til forbønnsliturgi
Kirkemøtet i Den norske kirke fortsatte med å stemme ned et forslag der ønsket var å anerkjenne borgerlig inngåtte ekteskap mellom homofile som fullverdige ekteskap, og tilby forbønnsliturgi til disse. Opprinnelig var det et flertall av landets biskoper som sto bak dette forslaget. Også da dette ble nedstemt med 62 av 116 stemmer, var de samme åtte fra Agder- benken med å sikre at homofilt ekteskap ikke anerkjennes som ekteskap av kirken.
Nei til kirkebryllup for homofile
Det ble videre forsøkt å samle støtte for at kirken skal fortsette å uttrykke at homofile ekteskap ikke kan anerkjennes som ekteskap, men at det likevel kunne lages forbønnsliturgi for disse ekteskapene. Dette forslaget ble tydelig avvist med 103 mot 13 stemmer.
Nei til dagens ordning
Da sto Kirkemøtets behandling av ekteskapsforståelsen igjen med kun ett forslag; egentlig et forslag om at dagens praksis som biskopene anbefalte i 2008 skal fortsette. Det vil si at «ekteskap er et forhold mellom én mann og én kvinne», at det ikke skal lages noen fast liturgi for forbønn eller vielse for homofile ektepar, men at hver enkelt prest kan utforme en seremoni og bønn slik hun/han ønsker uten at seremonien har «vigselslignende karakter». Heller ikke dette forslaget, som fastholder dagens praksis, fikk flertall.
Sterkt signal
Dermed har måneders og års saksforberedelse, og mangfoldige timers debatter i Kirkemøtet, bidratt til at Den norske kirkes øverste representative organ ikke har klart å vedta noe om sitt forhold til homofile som vil gifte seg i kirken.
— Da er det gjeldende praksis som gjelder, sier leder i Agder og Telemark bispedømmeråd, Jan Olav Olsen. - Enkelt og greit.
Kjetil Drangsholt, også han i bispedømmerådet, synes ikke det er like greit.
Midlertidig lammelse
— Dette må være et sterkt signal til biskopene om at de ganske raskt må komme tilbake til kirken og Kirkemøtet med noe som tar hensyn til at vi har to syn i kirken vår, sier Kjetil Drangsholt. - Stemmetallene viser at de to syn nesten har samme oppslutning, og det er et kjennetegn ved et godt demokrati at små og store mindretall også tas hensyn til. Derfor finnes det ingen annen langsiktig løsning på dette enn å anerkjenne at det er to teologisk godt funderte og likestilte standpunkt i kirken, og åpne for vigsels- og forbønnspraksis for homofile i tråd med dette.- Vil du etterkomme Drangsholds ønske, biskop Stein Reinertsen?
— Nå trenger jeg litt tid før jeg svarer mye på det, men vi biskoper er nødt til å drøfte hvordan vi skal behandle saken videre.
— Hva vil du spille inn i saken når biskopene samles?
— Jeg må få anledning til å snakke med mine kolleger i fellesskap aller først nå, sier biskopen, og legger til at «dagens praksis gjelder inntil noe annet er bestemt».
- Håper på likebehandling
— Det er med blandede følelser jeg ser resultatet av voteringen på Kirkemøtet. Flertallet ønsker fremdeles å diskriminere på seksuelt grunnlag, og det er jeg fullstendig i mot både etisk og teologisk, sier Bymisjonsprest Bjarte Leer Salvesen.Men samtidig ønsker omkring 45 prosent av deltakerne at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken, og det hadde vært utenkelig for bare fem år siden. Det er en stor prosess på gang i kirken, sier han.
Leer Salvesen tør ikke antyde hvor lang tid han tror det vil ta før de lesbiske og homofile får samme rettigheter som de heterofile i kirken.
— Det kommer til å være en overgangsperiode som er lang og smertefull. Men jeg håper det vil bli likebehandling så fort som mulig.
- Vi gir oss ikke
— Det er fryktelig trist at Kirkemøtet sier nei til å vie lesbiske og homofile i kirken, sier Lene Tønnessen, leder for det sørlandske lokallaget til Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH).- Jeg har nesten ikke ord for hvor skuffet jeg er. Det er forferdelig trist at ikke kirken anerkjenner at kjærlighet er kjærlighet. Men det er likevel bare et spørsmål om tid før kirken endrer mening, sier hun.
Tønnessen sier at hovedproblemet ikke nødvendigvis er forskjellsbehandling, men det at lesbiske og homofile bare blir godtatt inntil en viss grad.
— Det verste er at man ikke får være seg selv fullt ut, sier hun.
Hun får støtte fra Daniel Mekki som er aktiv i Åpen Kirkegruppe, et fellesskap for lesbiske og homofile.
— Kirken er i utakt med det norske folk. Når kirken først inntar holdningen at det skal være rom for flere syn, er det synd de ikke følger opp dette i praksis, sier han.