Noen av mine fineste minner er fra da pappaen min tok meg med på sporturer om vinteren, og hvordan vi kunne sitte i timevis ved vinduet og se på fuglene på fuglebrettet eller hjort som kom forsiktig gående. Skogen er fantastisk; den sørger for luft, mat, inntekter, energi, rekreasjon og gode opplevelser av dyr og natur — og den bidrar til å bekjempe klimaendringene gjennom å binde karbon.

I høst kunne vi lese at det finnes cirka tre billioner trær på jordkloden - mer enn syv ganger flere enn antatt. Dessverre er det også slik at det hugges om lag 15 milliarder trær hvert eneste år. Siden menneskene begynte med jordbruk en gang for tusenvis av år siden, er det totale antallet trær blitt nesten halvert. Og når skog hugges ned, blir det ikke bare færre trær til å binde karbon, det gjør også at allerede lagret karbon frigjøres.

  • Siden menneskene begynte med jordbruk en gang for tusenvis av år siden, er det totale antallet trær blitt nesten halvert.

vignett Nina Jensen3.jpg

Vi har klart å redusere tempoet i den globale avskogingen de senere årene, men ikke nok til at det vil redde skogene. Dersom ikke ytterligere tiltak blir satt i verk, kan verden miste 1,7 millioner kvadratkilometer skog innen 2030. Det tilsvarer mer enn fem ganger Norges areal. Et slikt tap vil være dramatisk både for menneskene, dyrene og plantene og for klimaet.

Heldigvis vet vi hvor vi må sette inn støtet. Over 80 prosent av den fremtidige avskogingen kommer til å foregå i kun elleve områder: Amazonas, Kongobassenget, Ny Guinea, Borneo, Sumatra, Øst-Australia, Mekong-deltaet, Øst-Afrika, Cerrado (Brasil), Gran Chaco (sentrale Sør-Amerika) og Choco-Darien (nordvestlige Sør-Amerika). Truslene mot disse skogene er sammensatte og må løses både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Norges viktige bidrag til regnskogsamarbeidet REDD+ er et eksempel på sistnevnte.

xtrær - tendenser.jpg

For tre år siden var jeg på feltreise til noen av WWFs skogprosjekter i Den demokratiske republikken Kongo. Der fikk jeg se hvordan etablering av bærekraftig jordbruk hadde ført til at folk kunne leve av å dyrke jorda samtidig som skogen ble ivaretatt. En av bøndene som deltok i prosjektet hadde til og med økt inntektene sine — så mye at han skulle bygge nytt hus og var blitt i stand til å sende døtrene sine på skolen. Arbeid mot avskoging handler nemlig ikke bare om klima og naturvern, men også om fattigdomsbekjempelse og utvikling for alle.

Den nordlige halvkule er ikke representert med områder på listen over hvor den største avskogingen vil skje fremover. Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og tro at vi ikke har viktige trær å ta vare på. Nordlig skog er verdens største karbonlager på land, og bidrar i høyeste grad til det store klimaregnskapet som verdens ledere skal løse når de møtes i Paris i desember. Derfor er skogvern her hjemme vel så viktig som der ute. Å ikke hugge skog er verdens enkleste klimatiltak.

Minst en gang i året overnatter jeg ute i skogen under åpen himmel. Det tror jeg noen hver av oss kunne ha godt av å prøve. Det å ligge der, med blikket vendt mot tretoppene og himmelen i en stillhet som bare blir avbrutt av skogens egne lyder, gir hvile, sjelefred og ikke minst en klar bevissthet om hvor viktig naturen er og at alt henger sammen med alt.

  • Å ikke hugge skog er verdens enkleste klimatiltak.