alltid tilgivelse omslag.jpg

Den populære Neshov-trilogien til Anne B. Ragde fortsetter med en fjerde roman.

alltid tilgivelse omslag.jpg

Nesten ti år etter forrige roman om familien Neshov fra Trøndelag, har det nå kommet en tredje oppfølger etter «Berlinerpoplene».Når det er sagt, lar «Alltid tilgivelse«seg fint leses frittstående. At man ikke kjenner til hva som har skjedd tidligere gjør ingenting. Forfatteren lar oss ane hva det kan være gjennom tilbakeblikk hos romankarakterene, og da spesielt hos Torunn, som er den karakteren som trer sterkest frem. Likevel kan det ikke sies at hun utgjør et tydelig menneske, hun forblir nettopp en karakter. Det kommer forklaringer på hvorfor hun handler som hun gjør, men disse fremstår overfladiske.

Ragde-Anne-B.jpg

Til å være et menneske som velger å leve livet på en viss måte, for i neste øyeblikk å velge et annet liv, er det ganske rart at det ikke kommer frem mer ambivalens. Av den grunn er verken Torunn eller noen av de andre karakterene i romanen (som også går gjennom store livsendringer) særlig dype. Samtalene de fører med hverandre virker også konstruerte, og flere av relasjonene er preget av klisjéer. Dette gjelder spesielt det homofile paret i Danmark, hvis eneste interesser kan virke som er design og sunn mat. Faktisk er karakterene i romanen i overmåte opptatt av mat. Når det kommer detaljere beskrivelser av hvordan Margido lager matpakkene sine og hva han tenker om brødskivene han spiser til lunsj, blir det for mye. Det er ikke noe galt i hverdagsbetraktninger og karakterer som setter pris på livets små ting, tvert i mot, så lenge det gjøres treffende, men når disse gjøres hos Margido, virker de bare fordummende. Margido er en eldre mann med et langt liv bak seg, det må da være mer ved ham enn at han setter pris på geitost?

Til tross for et platt karaktergalleri, har romanen dog sine gode sider. Det fremste må være Ragdes gode språk. Ord og uttrykk som fortjener å forbli i norsk språk brukes naturlig og godt av Ragde. Enkelte avsnitt er en fryd å lese — språklig sett. Romanen er dessuten underholdende nok, tross alt.