I 1950-årene var en liggetid på barselavdelingen på 14 dager ikke uvanlig, og i tillegg fikk mange kvinner husmorvikar etterpå. I dag er sykehusoppholdet normalt på to til tre dager.

I løpet av den korte barseltiden er det mye som skal på plass. Mor skal komme til hektene etter fødselen, og hun skal i tillegg komme godt i gang med ammingen av babyen.

Mistet to døgn på barsel mellom barna

Anita Jensen fødte sitt tredje barn på sykehuset i Harstad i juni. Hun er ikke fornøyd med den korte liggetiden på barsel.

–Liggetiden har gått med fra fire til to døgn i tiden etter at jeg fikk mitt første barn. Det er ikke bra med så kort tid på føden siden det er først etter tre døgn mange av utfordringene med en ny baby kommer. Blant annet melkespreng, gulsott og barseltårer, sier Jensen.

Les også:

Hjelp til den første babytidenRedd for å føde

Fødsel nummer to er ofte verre

Ikke alle får hjemmebesøk

Riktignok har det blitt lovbestemt at kommunene skal tilby hjemmebesøk til alle familier innen to uker etter fødselen. Men det er store sprik i tilbudet og praksisen varierer fra kommune til kommune.

Det fører til at mange mødre ikke får den støtten de trenger etter fødselen, hevder førsteamanuensis Esther Hjälmhult ved Høgskolen i Bergen.

Gjennom intervju med 26 nybakte mødre i 7 fokusgrupper har Hjälmhult studert hvordan nybakte mødre opplever den første fasen hjemme med barnet.

Mødrene mangler informasjon

– Praktisk øvelse, informasjon og støtte like etter fødsel syntes å være minimal og tilfeldig. Mange av mødrene i undersøkelsen manglet informasjon om barseltiden og hva som var normalt angående seg selv og barnet, påpeker Hjälmhult.

Den aller første tiden er en viktig periode. Når liggetiden på sykehusene reduseres, samtidig som tilbudene om hjemmebesøk synes å være tilfeldige i innhold og kvalitet, setter det kvinnene i en vanskelig posisjon, ifølge forskeren. Hun viser til at mødrene havner i et «tomrom» i overgangen mellom spesialisthelsetjenestene og kommunehelsetjenesten.

Les også:

Hjelp! Babyen har kolikk

Mammaprat med Katrine Moholt

Nedprioriterer seg selv

Mange mødre setter i gang med det Hjälmhult kaller for «intensiv mamming». Det vil si at de prioriterer omsorgen for den nyfødte veldig sterkt. Noen risikerer å tøye strikken for langt ved at de nedprioriterer eget velvære, advarer forskeren.

For å lykkes med amming og gi omsorg til barnet, ignorerer mange mødre grunnleggende behov som å spise og sove og utholde smerter. Det kan forklare hvorfor mange kunne føler seg svimle, skriver hun i forskningssrapporten.

Forestillingen om at det å føde barn er en normal situasjon kan ha ført til usynliggjøring av barselkvinnen og undervurdering av deres behov for hjelp den første sårbare tiden, ifølge forskeren.

I Norge har det vært forsket lite på effekten av hjemmebesøk, men studier fra Sverige og Finland viser at mødre som hadde fått hjemmebesøk var mer tilfredse med det første møtet med helsesøster enn de som gikk på helsestasjonen.