Daniele Myrhaug

  • Alder: 39 år

  • Familie: Gift og to barn (2 og 4 år)

  • Bor: Enebolig på Justneshalvøya

  • Utdannelse: Arkitekt og urbanist fra universitetet i RIO (UFF), ferdig 2004

  • Aktuell: Arkitekt MNAL og medeier i Alma Eik arkitektur og interiørdesign

Du er vokst opp i Brasil og utdannet deg til arkitekt i hjemlandet ditt før du flyttet til Norge, hva er bakgrunnen for det?

– Jeg vokste opp i en fattig familie i et arbeiderstrøk utenfor Rio de Janeiro, og var ikke gamle jenta før jeg merket hvordan omgivelsene påvirket meg. Jeg irriterte meg over småting som at fortauene var så ødelagte at folk ikke kunne trille barnevogn der, og det var mye søppel i gatene.

Jeg ble mer og mer bevisst på hvordan grunnleggende infrastruktur kunne være med på å påvirke livskvaliteten. Samtidig sa alltid min mor at utdannelse var eneste mulighet ut av fattigdommen, så det falt helt naturlig for meg å velge arkitekt.

Hvor utdannet du deg?

– Jeg gikk på universitet i Rio og var ferdig utdannet arkitekt og urbanist, som er byplanlegger, i 2004. Deretter fikk jeg jobb som trainee i et stort amerikansk firma Brasil, og jobbet med tung arkitektur hvor jeg blant annet tegnet gassanlegg og tilhørende bygg flere steder i Sør-Amerika.

Danielle gikk på universitet i Rio og var ferdig utdannet arkitekt og urbanist, som er byplanlegger, i 2004. Foto: JACOB BUCHARD

Men så gikk veien til Norge, hvorfor det?

– Jeg fikk høre om Aker Solutions i Oslo og at de søkte etter arkitekt, og ble fristet. De trengte en arkitekt til å tegne boligkvarter offshore, og det var ikke så mange med akkurat min bakgrunn, så jeg fikk jobben.

Jeg flyttet alene til Norge da jeg var 28 år, og jobbet i Aker Solutions i 10 år. Jeg kunne jo ikke norsk, så det var en stor fordel at Aker Solutions jobber internasjonalt, med engelsk som hovedspråk.

Det høres ut som en stor overgang fra fattige strøk i Brasil til Oslo, og så til Kristiansand?

– Ja, det stemmer, men det har gått fint. Jeg traff mannen min i Oslo, men han er fra Kristiansand. Vi flyttet til hans hjemby i 2010, og jeg var heldig som fikk fortsette i Aker Solutions i Kristiansand.

Jeg tegnet mest boligkvarter offshore, men kjente etter hvert at jeg fikk lyst til å prøve meg på landbasert arkitektur. Det begynte med noen oppdrag for kjente, og så har det bare blitt mer og mer.

I 2016 bestemte jeg meg for å ta erfaringene videre. Jeg sluttet i Aker Solutions og så startet Alma Eik-reisen.

Kollegaene i Alma Eik står bak dette prosjektet. – Det er en enebolig som vi tegner for Byggmesterne Hovet og Magnussen på Dvergsnes, og her leverer vi både arkitektur og interiør-løsninger, sier Daniele Myrhaug. Foto: Alma Eik

Hva er god arkitektur for deg?

– God arkitektur er noe som utfordrer og muligens provoserer litt, og så trigger det følelser og tanker. God arkitektur kan også sette spor i historien og formidle noe som er vår tid.

Hva er det med arkitektyrke som du liker aller best?

– Det er en ”passion”, og når jeg lykkes med et krevende oppdrag er det som deilig hjernemassasje. Det er svært mye glede i å jobbe kreativt, og jeg elsker å skape gode løsninger for folk.

Hvem passer jobben for?

– Du må kjenne at du liker det, og være villig til å jobbe mye. Så må du være en god lytter og vite at du liker mennesker.

Man blir litt psykolog innimellom, for det er mange valg som skal tas og sterke følelser som settes i spill. Så er det også et yrke som kombinere flere fag, så du må skjønne det praktiske og forstå en del om selve byggeprosessen.

Men det siste kommer med læring, men det å brenne for yrket og være genuint opptatt av form og farge og også gjerne litt samfunnsengasjert, er viktig.

Nå jobber du i et selskap som leverer hele løsninger, også interiør, det står i kontrast til det du startet med?

– Ja, men det er veldig spennende å jobbe i tospann med interiørdesigner og levere totale løsninger. Det handler jo om den viktige helheten. Men det har også vært krevende.

Da jeg bestemte meg for å jobbe med landbasert arkitektur, var det en del hindringer jeg måtte få unna først. Det første var å lære norsk, og det har hjulpet meg veldig å ha en norsk mann.

Men jeg måtte også sette meg inn i norske forskrifter og regler, og i Norge bygges det for eksempel mye i tre, som ikke er ikke vanlig i Brasil.

Hva tenker du om arkitektur og farger?

– Generelt så er det for fargeløst rundt oss, og jeg synes det ganske uinteressant hvis ikke det er variasjon i både form og farge. Jeg er også imot å begrense formspråket for mye.

Jeg skjønner selvsagt poenget med kontroll, men jeg var involvert i et prosjekt hvor det var forhåndsbestemt prosentvis andel av lyse og mørke boliger, og sånt blir altfor uniformt. Man kan jo undres over hva det gjør med oss om vi vokser opp i en grå masse hvor alt er likt.