SALZBURG: Otto Rehhagels trekk for å stoppe Zlatan og Henke var 5, 80 meter med midtstoppere. Heldigvis fungerte det bare nesten.
Zlatan – Henke – Zlatan, og pang! 67 minutter på klokka, ballen knallhardt opp i venstre hjørne, og en nesten tre år lang måltørke var over.
Slik beskriver han selv målet:
– Fikk innkast fra Chippen. Jeg så Henke, spilte vegg med ham, så skjøt jeg bare.
Han legger ikke skjul på at det var deilig endelig å få hull på byllen i blågult.
– Dere så hvor fantastisk det føltes. Jeg var veldig glad for å score igjen, sier Zlatan til Adressa.no
ALT OM EM:
Før møtet med grekerne i går hadde ikke Zlatan Ibrahimovic scoret for landslaget siden en oktoberkveld i 2005, mot Island på hjemmebane. Da fikk han ballen fra en motspiller. Nå kom den fra Henke Larsson.
– Det var en perfekt kamp for meg å score i, sier den svenske scoringshelten.
Det etter at Otto Rehhagel hadde gjort alt som sto i sin makt for å unngå at nettopp Henke skulle finne Zlatan.
Men etter måten grekerne framsto på i går kan man nesten si at det var en seier for fotballen at det ikke fungerte. For Hellas spilte destruktivt. Svært destruktivt.
Tre midtstoppere
– Det er veldig liten sjanse for at Rehhagel legger om til tre stoppere, sa landslagssjef Lars Lagerbäck kvelden før kampen.
Og tok grundig feil. For etter å ha spilt med flat firer i hele kvalifiseringen, også mot Norge, fant Hellas-treneren tilbake til "knipetangmanøveren" han hadde så stor suksess med for fire år siden. Midtstoppere inn fra alle sider, og null rom til svenske angripere.
– De hadde tre store og gode forsvarsspillere. Vi trodde de skulle spille 4-4-2. Med tanke på at de la om, kunne vi ikke begynt EM noe bedre, sa Ibrahimovic.
For det Zlatan og Henke trodde skulle bli et soneorientert gresk forsvar med offensive backer og muligheter for innløp i bakrom, ble i stedet et fem meter og 80 centimetre høyt mareritt.
Med Sotiris Kyrgiakos (1, 92 cm) påklistret som et fluepapir på Zlatan, Paraskevas Antzas (1,92) som et fluepapir på Henke, og i midten: "libero" Traianos Dellas (1,96). Og ja, "libero" i hermetegn. Dellas STO i forsvar, slo enkle pasninger til stopperne sine, og feide av og til ballen over sidelinja. Det var kjedelig. Svært kjedelig. Svenskene pep, og jeg tror grekerene på tribunen pep litt, de også.
– Dette er som å sitte i en tidsmaskin, sa den tyske journalisten ved siden av meg i 1. omgang, og henviste til tysk fotball på 80-tallet.
Eller som de skrev det i en tysk avis før kampen: "Nå blander Otto betongen igjen¿"
Lettelsens sukk
Men til slutt kan ikke en gang "mesterhjernen" Rehhagel ha vært fornøyd med det han så av sine egne. For Hellas kan ikke ha spilt på annet enn 0-0 i åpningskampen. De få gangene det var farlig foran Andreas Isaksson var det på grunn av svært presise oppspill fra midtbanemann Angelos Basinas de gangene han fikk ballen i beina. Og da matchvinner fra finalen i 2004, Angelos Charisteas, var nære scoring etter bare syv minutter, kom det som resultat av at han alene driblet tre mann. Akkurat det kunne nok ikke en gang Rehhagel ha planlagt på forhånd.
Da midtsopper Petter Hansson på ren og skjær vilje også kranglet inn 2-0 i det 72. minutt, hørte man et lettelsens sukk blant de svenske supporterne på tribunen. Piping ble "Du gamla, du fria", og akkurat da de hadde sluttet å tro på sangen "Inn med bållen i mål", kunne de begynne å synge på den igjen.
De synger antakeligvis fortsatt.
Slik blir du svensk
- Stoor vraket
Ganddal-gutter kaster ball med Zlatan i kveld
Tilbake til seiersresepten?
Svenskene har tatt over
Ljungberg: – Nå er vi med