Mandag offentliggjorde verdens antidopingbyrå (WADA) en rapportom omfattende systematisk doping, korrupsjon og ødeleggelse av 1417 dopingprøver i Russland.

— Det er skuffende lesning. Men det er bra at WADA har tatt initiativ til denne typen undersøkelser. Det er høyest nødvendig å drive tilsynsarbeid av antidopingarbeidet, sier Anders Solheim, daglig leder i Antidoping Norge.

Inngikk samarbeid

I 2009 inngikk Antidoping Norge et samarbeid med den ferske russiske antidopingorganisasjonen RUSADA, for å utvikle organisasjonen til å bli en effektiv dopingjeger.

Til arbeidet ble det bevilget 600.000 kroner fra Utenriksdepartementet. Mandag kom det altså frem at RUSADA fortsatt har en lang vei å gå før russisk idrett blir ren.

- Hva tenker du om hvordan de 600.000 kronene er brukt?

— Vi har gitt RUSADA råd og veiledning på hvordan de kan utvikle antidopingarbeidet sitt. Det er gode råd, og god veiledning. De er godt kjent med hvordan et godt antidopingarbeid skal driftes. Det er ikke mangel på kunnskap om hvordan antidopingarbeid skal gjøres i Russland, sier Solheim.

- Likevel så skjer dette?

— Det er skuffende at kunnskapen ikke er brukt til å bekjempe doping.

— Ikke noe å skamme oss over

Noe av informasjonen som har fremkommet i rapporten er at dopingkontrollører i RUSADA skal ha unnlatt å teste, samt at de har testet til andre tidspunkt enn det som er avtalt.

I tillegg destruerte dopinglabratoriet i Moskva 1417 dopingprøver da de ble advart om at WADA var på vei. Dette skal ha vært prøver fra flere idretter enn friidrett. Ifølge rapporten skal Grigorij Rodsjenkov, direktøren for labratoriet, ha mottatt penger - og krevd penger - for å destruere disse prøvene.

- Med tanke på bevilgningen på de 600.000 kronene, er dagens avsløringer pinlige også for Antidoping Norge?

— Jeg syns ikke vi har noe å skamme oss over. Vi har gitt de gode råd. De vet hva de skal gjøre i antidoping-arbeidet sitt. Vi kan ikke kontrollere hva de gjør med sin kunnskap, sier Solheim.

Rune Andersen, spesialrådgiver i Antidoping Norge, sier at alternativet var å ikke gjøre noe.

— Hadde det ikke blitt gjort noe, så hadde det fortsatt med den gamle Sovjet-måten. Det er en mye verre og dårligere løsning enn det som har vært til nå. Antidoping Norge er ikke et antikorrupsjonsbyrå som har kompetanse til å bekjempe korrupsjon. Vi har kompetanse på antidoping og vi må fortsette å gjøre det vi kan i det arbeidet. Vi må dele den kompetansen vi har med de som trenger det, sier Andersen.

- Kulturell utfordring

Det var i 2008 at RUSADA ble etablert på grunn av omfattende doping i toppidrett. Kort tid etter ble Antidoping Norge forespurt fra WADA om de kunne bistå med veiledning til russerne.

— Vi visste jo at det var en kulturell utfordring i Russland i forhold til doping. Det er derfor vi sa ja til å bistå Russland. Det er skuffende at det er så ille.

Solheim sier at han ser RUSADA som en aktiv og proaktiv organisasjon som satte i gang ting, og ville bekjempe doping.

- Hvordan kunne det gå så galt med antidopingarbeidet i Russland?

— Det er vanskelig for meg å svare på. Det er mange aktører her. Korrupsjon er utbredt i Russland. Hva som skjer utenfor møtene kan ikke vi ta ansvar for, sier Solheim.

Han mener Antidoping Norge nå bare må fortsette arbeidet, og at alle antidopingorganisasjonene sammen må finne ut hva som skal gjøres for at historien ikke skal gjenta seg i 2025. — Vi må styrke tilsynet av antidoping-arbeidet betraktelig. Det må bli mer åpenhet i organisasjonene. Alle må for eksempel bruke samme databaseverktøy fra WADA. Det må bli et mer gjennomsiktig system, så det også blir enklere å gjennomgå arbeidet, sier Solheim.