Ingen hadde vel reagert særlig om dette var The Killers sitt nye album. Vokalist og frontmann, Brandon Flowers, gir oss nemlig mye av det samme som vi har hørt fra den kanten før. Dette er hans andre soloplate, som har et lydbilde og en produksjon som til tider er overdådig og storslått. De ti sporene tikker inn på 39 minutter. Det aller meste er lett å like, låtene er fengende nok, men du hopper ikke jublende ut i sjøen av dette, som det var grunn til etter den flotte konserten til The Killers under Hovefestivalen for mange år siden.
Brandon Flowers gjorde det bra med sitt første soloalbum, «Flamingo». Her er han mye nærmere The Killers enn da. Vi snakker om et slags møte mellom 80-tallets synthpop og Bruce Springsteen sin «heartland-rock». Det er lett å peke ut den smått så gripende «Untangled Love» som et høydepunkt med sin melodiøse killer-evne. Låten «Lonely Town» er et annet sikkerstikk med gospelkor og et mektig lydbilde.
Likevel er det lett å sitte igjen med en følelse av at Brandon Flowers ikke gjør dette fordi han må det, men fordi han kan det. Dermed blir dette ikke så insisterende bra at man blir hundre prosent hekta.