TROMSØ Det blir både enklere å kjappere å besøke turistmagneten Lofoten etter veiutløsningen som knytter Lofoten til fastlandet. Kjøretiden blir halvert, og fastlandsforbindelsen gjør kommunikasjonen til Lofoten mindre væravhengig. Det var så langt tilbake som i 1989 at Stortinget vedtok byggingen av Lofast-forbindelsen. Høsten 1993 startet den fem år lange byggingen av de første 20 kilometerne. Strekningen som dronning Sonja nå åpner, ble påbegynt i 2003. Åpningsseremonien er lagt til Gullesfjord i Kvænangen i Troms, mens storfesten tas på torget i Svolvær og i Kong Øysteins hall i Kabelvåg. Mer enn 200 barn fra de fire kommunene Lødingen, Kvæfjord, Hadsel og Vågan skal symbolsk møtes med aluminiumshjul i rundkjøringen i Gullesfjordbotn. Til tonene fra en spesialkomponert lydkulisse skal vennskapsbånd knyttes. Vennskapelig kan ikke den årelange diskusjonen om veiprosjektet kalles. Kampen om hvor veien skulle gå var hard. På 80-tallet ble aksjonsgrupper dannet til fordel for de ulike traséalternativene. Naturvernorganisasjonene kjempet innbitt, men forgjeves for at man skulle legge veien i tunnel under Hadselfjorden istedenfor å gå inn i urørt natur. Men det var raskest mulig ferdsel fra øyene i Lofoten til flyplassen på Evenes som vant fram da dagens trasé ble valgt. Den forkorter kjøreturen mellom Harstad og Svolvær med 32 kilometer. Bilturen tar også halvannen time mindre enn nå. Vegvesenet har på sin side forsøkt å begrense inngrepene i den jomfruelige naturen. Lofast har også blitt det største veianlegget i Europa der veikantene ikke skal beplantes, men få områdets opprinnelige vegetasjon tilbake. Dette ble gjort ved å sette det øverste jordlaget i et deponi mens gravearbeidene pågikk, for så å sette det tilbake. — For oss har det vært et mål å dempe ned veien som konstruksjon, sier landskapsarkitekt Elisabeth Kongsbakk som har ledet revegeteringsprosjektet. ©NTB