Den britiske studien, som ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet torsdag, indikerer at kombinasjoner av visse tilsettingsstoffer kan føre til hyperaktiv atferd hos barn fra tre til ni år. — Stoffene som er testet er tillatt i Norge. Jeg har ikke detaljert kunnskap om i hvilke produkter stoffene er tillatt eller hvor utstrakt bruken er, men de finnes i godteri og drikkevarer, sier seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet til NTB.

Husøy, som også sitter i Vitenskapskomiteen for mattrygghet, sier det er naturlig at norske myndigheter nå setter seg godt inn i studien.

Vanlig i brusDen britiske undersøkelsen viser at barn som regelmessig får i seg syntetiske fargestoffer, såkalte azofarger, sammen med konserveringsmiddelet natriumbenzoat (E211), blir rastløse og ukonsentrerte.

Ringnes bryggerier bekrefter overfor NRK at et av fargestoffene, Kinolingult (E104), finnes i Schweppes grape og Solo super pasjon, mens Nidar har det samme stoffet i tre sjokoladebiter i sine blandingsposer.

— Mens natriumbenzoat er vanlig i brus og saft, sier Husøy.

Følges oppHusøy fikk torsdag bare skumlest den britiske studien, men omtaler den som grundig og med signifikante resultater. Fredag vil både hun og eksperter ved Mattilsynet sette seg bedre inn i de britiske studien.

EU-kommisjonen varslet torsdag at studien vil bli fulgt opp nøye.

— EU-kommisjonen har bedt den europeiske matsikkerhetsmyndigheten (EFSA) om å evaluere en studie utført for det britiske Food Safety Agency (FSA), som knytter visse fargetilsettingsstoffer til hyperaktivitet hos barn, het det i en uttalelse Kommisjonen.

EFSA er allerede i gang med en ny gjennomgang av tillatt matsminke, og har startet med nettopp kunstige fargestoffer.

Kommisjonen vil på sin side vente på EFSAs gjennomgang av den britiske undersøkelsen før eventuelle tiltak blir satt i verk. Disse vil i så fall også omfatte Norge, som har sluttet seg til et EU-direktiv på området.

HarmeOgså tidligere undersøkelser har påvist sammenhenger mellom disse tilsettingsstoffene og hyperaktivitet, også i Storbritannia, men det er første gang FSA står bak en rapport med slike konklusjoner.

— Det kom en studie i 2004 som ga lignende resultater, men den hadde flere mangler. En del av de svakhetene er den nye studien kvitt, sier Husøy.

Rapporten har vakt stor oppsikt i Storbritannia.

En uttalelse fra FSA om at foreldre bør «vurdere» å fjerne matvarer med de aktuelle fargestoffene fra kostholdet til barna, har vakt harme.

— Kunstige fargestoffer bør bli forbudt i alle mat- og drikkevarer som er ment for barn og spedbarn. Hvis FSA ikke greier å beskytte forbrukerne, vil tilliten til både FSA og matsikkerheten bli undergravd, var reaksjonen fra professor Erik Millstone ved University of Sussex.

Azofargene ble i 1978 forbudt i Norge, men tillatt igjen i 2002 på grunn av EU-direktiver. (©NTB)