— Jeg har fått uhorvelig med kjeft fordi jeg aldri får fingeren ut, så forhåpentligvis vil jeg glede noen med denne utstillingen, sier Nar Jensen (61). Han er anerkjent av «alle» i Kristiansands kunstmiljø som en kunstner man regner med, men likevel stiller han svært sjelden ut. For det meste holder han seg på gården sin i Randesund og produserer kunst på høygir. Fredag åpner han utstillingen «Til Sofia» på Arteriet på Lumber.
— Jeg har valgt disse bildene blant 4000 verker, og ingen av dem har tidligere vært utenfor døra mi, sier Jensen. Tittelen «Til Sofia» handler om den delen av utstillingen som består av verker tilegnet hans nå fire år gamle barnebarn.
— Det begynte med at jeg lagde et bilde til henne dagen hun ble født, og så ble det ett til og enda ett. Til slutt var det seksti. Jeg har litt problemer med å stoppe, erkjenner Nar Jensen.
Blir sinna
Han er selvlært kunstner. Siden han var sju år gammel har han vært ustoppelig skapende.— Jeg har hatt så mye i meg at jeg vel egentlig ikke har trengt noen utdanning. Jeg har alltid overlevd. Jeg trenger ikke bli popstjerne, og jeg har ikke vist meg mye fram i Kristiansand. Jeg blir sinna når jeg kommer inn i de tusen hjem og ser hva som henger der. Det er så mye populisme i kunsten i dag, men jeg tror jeg skal passe meg for å si for mye om det nå. Noen kan bli støtt, sier Nar Jensen.
— Hvorfor stiller du så sjelden ut?
Abstinens
— Det er i arbeidet kunstnerens hele orgasme ligger. Jeg har ikke behov for å vise noe fram. Hos andre er det noen ganger omvendt, slik at behovet for å vise er større enn behovet for å skape. Jeg regner meg som arbeidsnarkoman, og jeg får abstinenser hvis jeg ikke får timene mine i verkstedet. Jeg rapporterer til verden fra Randesund uten å bry meg, og jeg nummererer hvert verk. Jeg fungerer av og til bare som håndlanger for Nar, og da tar han meg med inn i et narsk univers. Nå har jeg kommet til «Rapport 4760», sier Jensen.På en av veggene henger «Rapport 1289». Bildet fra 2001 er laget av bark.
— Det begynte med at en 500 år gammel ask ble felt på grunn av en vei. Så har det kommet til bark fra furu og bjørk. Jeg fant bildet lagret da jeg lette etter bilder til utstillingen. Det har først vært oransje, men så har det blitt grått. Grått er en farge jeg er veldig glad i, sier Jensen.
Blindeforbundet
Selv om grått går igjen på bildene, er de likevel svært ulike. Enkelte kan minne om uttrykk andre kunstnere har gjort kjent.— Hvis du ikke er medlem av blindeforbundet er det helt umulig å ikke la seg påvirke av andres arbeid. Jeg vet at jeg står i fare for å låte selvgod nå, men i noen tilfeller kan det se ut til at en kunstner har satt seg litt fast og ikke får det helt til. Da føler du en liten irritasjon, og så gjør du det heller på din egen måte, smiler Jensen.
På kortveggen har han hengt opp et bilde av Bob Dylan.
— Boben følger med overalt. Jeg har alltid et bilde med ham på veggen når jeg stiller ut.