Hvordan vil Gjenopptakelseskommisjonen vektlegge kritikken mot etterforskningen av Baneheia-drapene når den torsdag offentliggjør om Viggo Kristiansen (41) skal få prøvet saken sin på nytt?

Advokat Arvid Sjødin, som på vegne av Kristiansen har forberedt den langdryge saken inn for Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker, vet ikke om han tør håpe på medhold i det som er det femte forsøket på å få saken prøvd på ny.

– Jeg tror det har vært vondt å avsløre at de har tatt feil. Kan de avvise saken på nytt – det vil jo bli et ramaskrik. Mange venter nå på at det blir en ny prøving av bevisene mot Viggo Kristiansen, sier Sjødin til NTB.

Advokaten viser til det han omtaler som utelukkelsesbevis: Innslagene fra Kristiansens mobiltelefon på basestasjoner utenfor området i Baneheia og mangelfulle DNA-spor som ikke skulle ha blitt brukt som bevis for at Kristiansen var på åstedet.

Påtale: Ikke grunnlag for gjenåpning

For to uker siden varslet kommisjonens leder Siv Hallgren en konklusjon om hva som skal skje når klagen fra Kristiansen er ferdig behandlet. Torsdag klokka 12 vil det bli kjent om den dømte hovedmannen bak drapene i Baneheia i Kristiansand 19. mai 2000 skal få prøvet saken sin på nytt.

Påtalemyndigheten mener saken ikke bør prøves på nytt i retten.

– Jeg kan bekrefte at statsadvokatene i Agder har fått forelagt begjæringen om gjenåpning fra Viggo Kristiansen og at vi har avgitt uttalelse i saken. I vår uttalelse har vi lagt til grunn at det ikke er grunnlag for gjenåpning av saken, sier førstestatsadvokat Erik Erland Holmen i Agder statsadvokatembeter til NTB.

Det er gått 13 år siden første forsøk på å få kommisjonen til å gjenåpne straffesaken. Kommisjonen har denne gangen brukt over tre år på å behandle begjæringen.

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig dømt for å ha voldtatt og drept Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia i Kristiansand sammen med Jan Helge Andersen 19. mai 2000.

Blir sittende

Mens den medtiltalte Jan Helge Andersen ble løslatt fra sin fengselsstraff på 19 år for fem år siden, sitter Viggo Kristiansen stadig på Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum. Ettersom han fortsatt nekter for å ha begått drap eller voldtekt på jentene i Baneheia, har han så langt ikke oppfylt kravene for å bli løslatt fra forvaring, ifølge forsvareren.

– Han vil ikke ha noe med Kriminalomsorgen å gjøre, for de sier han må erkjenne at han gjorde det han er dømt for, sier Sjødin.

Mens Jan Helge Andersen tilsto alt til politiet og under rettssakene i 2001 og 2002, har Kristiansen hele veien nektet for å ha vært delaktig i drapene. Det ble ikke funnet entydig fellende spor av ham ved åstedet, og i årene som er gått, har det blitt forsøkt sådd stadig større tvil om bevis rundt DNA og innslag for mobiltelefon.

Felt av kameratens forklaring

Det var først og fremst Jan Helge Andersens forklaring som felte Viggo Kristiansen, ikke andre bevis i saken. Han ble ikke bare utpekt som medskyldig, men som den drivende hovedmannen bak drapene.

«Utan forklaringa frå Jan Helge Andersen hadde det snautt vore fellande bevis for å døme hovudmannen Viggo Kristiansen. Dei etterlatne og samfunnet har gjennom hans forklaring fått vite kva som i hovudtrekk skjedde i Baneheia om kvelden 19. mai 2000», skrev førstelagmann Asbjørn Nes Hansen i Agder lagmannsrett i 2002.

I 2014, etter et mislykket forsøk på få saken opp nytt, anmeldte Viggo Kristiansen sin tidligere venn Jan Helge Andersen for falsk forklaring, men saken ble henlagt av politiet etter noen uker.

Fortsatt hevder Kristiansens støttespillere at det bare kan ha vært én gjerningsmann bak drapene. I 2011 fikk de støtte for dette fra den amerikanske, tidligere FBI-etterforskeren Gregg O. McCrary som på oppdrag fra Kristiansens advokater, gjennomgikk sakens dokumenter og sa det ikke var tekniske holdepunkter i saken som skulle tilsi at det hadde vært to gjerningsmenn på ferde i Baneheia.

Avviste DNA-beviset

Gjenopptakelseskommisjonen oppnevnte i desember 2019 rettsgenetiker Frederik Torp Petersen ved Rettsmedisinsk institutt i København som ny sakkyndig for DNA-bevisene i saken. Det var funnet av disse delvise DNA-profilene som retten sammen med Andersens forklaring, mente var overbevisende nok til å dømme Kristiansen.

Rapportens konklusjon var klar i juni i fjor og viste at Retsgenetisk Afdeling i København ikke ville ha rapportert DNA-analysene som bevis i en straffesak.

Dersom Kristiansen får medhold i kravet om gjenopptakelse torsdag, vil Høyesterett peke ut en lagmannsrett som skal behandle saken på nytt. Det kan ikke være Agder lagmannsrett, som avsa den fellende dommen i 2002.