For å holde seg frisk bør ha i seg like mange kalorier fett, protein og karbohydrater. Det mener norske forskere som har sett på sammenhengen mellom gener og kost. På den måten begrenses risikoen for de fleste livsstilsrelaterte sykdommene. Forskningen publiseres i dagens utgave av forskningsnettstedet Gemini, skriver Aftenposten.no.

Genene har talt: Tallerkenen bør «deles i tre» og brukes seks ganger hver dag. Hverken lavkarbo— eller høykarbo-dietter er bra, fastslår norske forskere.

Den mest ideelle dietten er variert mat med kjøtt og fisk, frukt, grønt, og melk. Helst laget fra bunnen av, slik som var vanlig på 60-tallet.

– Og vi må ikke være redd for fettet, sier professor Berit Johansen på NTNU. Hun mener stivelse i ferdigmat er en større trussel for folkehelsen enn oljedressing på salaten.

Ikke for mye poteter

Selv om 60-tallskjøkkenet innebar mye poteter, vil ikke Johansen friskmelde dem totalt.

– Store mengder kokte poteter er ikke bra. Kokt potet har høy glykemisk index (GI). Vi bør fortrinnsvis spise grønnsaker og frukt med middels og lav GI.

Johansen mener det er et paradoks at etter skepsisen mot fett økte i den vestlige verden, har gjennomsnittsvekten økt, og flere rammes av type 2 diabetes, (sukkersyke).

Med de nye funnene slår norske forskere bena under de fleste av diettene man tidligere er anbefalt. For sunn mat er to ting viktig: variert sammensetning og ikke for mange kalorier.

Stivelse verst

– Det er ikke bare de søte karbohydratene, sukker, som er usunne, men også store mengder lettomsettelig stivelse. Den utviklingen man har sett med lettvarianter av en god del matvarer på bekostning av fett og proteiner, er like usunt som sukker, fastslår Johansen.

Forskerne Ingerid Arbo og Hans-Richard Brattbakk på NTNU har gitt lett overvektige mennesker ulike dietter og studert effekten av dette på genuttrykket. Genuttrykk er prosessen hvor informasjonen i et gens DNA-sekvens overføres til cellens strukturer og funksjoner.

Forskerne avslører sammenhengen mellom kosthold, fordøyelse og effekten på helse og immunforsvar. Altså ikke bare hva som gir deg den beste helsen, men også hvorfor det er slik.

Kostholdet er nøkkelen til å kontrollere vår personlige genetiske sårbarhet for sykdom, opplyser forskerne. Vi velger selv om vi vil gi sykdomsgener våpen. Immunforsvaret opererer som kroppens overvåkingsorgan og politi. Når for mange karbohydrater setter i gang opprustning i kroppen, mobiliserer immunforsvaret sine styrker, som om kroppen var invadert av bakterier eller virus.

Professoren advarer mot å gå i fettfellen.

Fettfellen

– Det er ikke bra å kutte ut karbohydratene helt, sier hun.

– Fett/protein-fellen er like ille som karbofellen. Det handler om den rette balansen, som alltid.

Vi må også sørge for å spise både karbohydrater, proteiner og fett til alle døgnets fem–seks måltider, ikke bare til middagen.

– Flere små og middelstore måltider gjennom dagen er viktig

Johansen mener det ikke er så vanskelig.

– Det tok bare seks dager å endre genuttrykket til hver av forsøkspersonene, så det er fort gjort å komme i gang. Men skal du redusere sannsynligheten for livsstilssykdom, bør nok et nytt kosthold bli en varig endring, sier hun.

Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring er enig med forskerne fra Trondheim i at variert kosthold er viktig, men han synes de overvurderer betydningen av lavkarbodietter.

– Grove karbohydrater som fiber er ikke farlig. Det er tankevekkende at kvinner fra Japan lever lengst i hele verden, og de spiser mye mer karbohydrater enn norske kvinner.