I en usedvanlig renslig garasje i Vennesla har tida løpt fra det meste, bortsett fra en håndfull mannfolk som stryker varsomt over lakken på utrangerte racersykler fra golv til tak. De eldste doningene med bukkestyre er fra 70- og 80-tallet. Nå blir de pusset opp og skal få et nytt liv under baken på enda eldre mannfolk på Color Line Tour til Hovden 2. juni neste år.
– Har du en gammel racersykkel innerst i garasjen? Finn den fram og kom til oss, oppfordrer trioen i Glory Days Cycling Club.
De eldste doningene med bukkestyre er fra 70- og 80-tallet.
De er overbevist om at de har gjenfunnet sjelen til det tradisjonelle sykkelrittet. I tillegg har de satt seg fore å gjøre det gjennomførbart for hvermannsen, ved å etablere en veteransykkelgruppe som skal komme seg opp på 8–9 timer, eller i alle fall under et halvt døgn. Og så frister de med egendesignede sykkeldrakter for alle som vil bli med, i sort lacryl med eget emblem i en kledelig rosa farge.
– Og så skal du få navnet ditt på sykkelen din, lover de.
Man-cave har fått en ny betydning for de tre sykkelherrene på henholdsvis 55, 56 og 57 år, som skal mekke sykler i garasjen hver fjortende kveld i vinter. Og sannelig kommer det også en 58-åring inn i garasjen når vi skal ta bilde. Han skal kjøre veteranmotorsykkel med påmontert Cola-kasse og være følge-MC-fører for alle veteransyklistene til Hovden, forteller han.
– Vi har bare to krav: Stiller du med veteransykkel må den ha stålramme, og girspaken må være på rammen, forteller yngstemann Ken Vidar Sotkajærvi (55).
Da er vi altså tilbake til 80-tallet, til nød 90-årene. Gir på styret, karbon og skivebremser er definitivt bannlyst. Her er det altså utstyret som teller – med motsatt fortegn.
Initiativtakere i garasjen har syklet Hovden-rittet en drøss ganger. Per Yngvar Lorentzen (57) har syklet samtlige år, 32 i tallet. Tom Gordon Hansen (56) har syklet 15 ganger, Ken Vidar Sotkajærvi (55) har ni ritt på samvittigheten, og han som nå går over til MC, Bjørn Nordhagen, tror han har gjennomført et sted mellom seks og åtte ganger, – med trykk på ”nærmere åtte”.
Vi har bare to krav: Stiller du med veteransykkel må den ha stålramme, og girspaken må være på rammen
Ingen av dem vil innrømme at de er gått lei. Men de erkjenner at tida går og de grå hårene består. De kommer ikke til å sette flere rekorder. Og så begynner de så smått å innrømme galskapen i utstyrshysteriet. Det gir en ekstra grunn til å ta to skritt tilbake.
– Sykkelsporten har nok tatt litt for mye av. Vi er ikke imot det, for så vidt, men det må være plass til noe annet også. Dette er vår måte å ta turfølelsen tilbake igjen, sier Tom Gordon Hansen.
Navnet ”Glory Days” er hentet fra en Bruce Springsteen-låt. Selvsagt. Det var visst ingen av Jens Book Jensens titler som passet. Og resten av navnet, ”Cycling Dudes”, kan ikke misforstås. Men som i alle andre sammenhenger der menn møtes, sier man ikke nei til kvinnelig selskap hvis det skulle smyge seg noen innpå.
– Jo da, vi har allerede et par damer som vil sykle med oss. Men vi regner ikke med å se noen i garasjen, innrømmer Ken Vidar.
Dette er vår måte å ta turfølelsen tilbake igjen
Foreløpig er det rundt 20 som har meldt seg på, både fra Lista, Søgne, Trondheim og Oslo, og ytterligere 10–12 er i ”tja”-kategorien. Over 200 følger Facebook-siden deres, nye kommer til hver eneste dag. ”Dudsene” fra Vennesla er i ferd med å bli en farsott, men tar seg selv veldig lite høytidelig. De kaller seg ikke for klubb, men forening. De er bare menn på fornavn med hverandre og med en felles lidenskap for sykkel, derfor har de ingen leder eller formann, ingen har andre fine titler, kanskje bortsett fra garasjesjef Bjørn Nordhagen.
Noen av syklene er samlet, noen er kjøpt og noen er fått, andre har de ikke hatt hjerte til å kaste etter at de ble utslitt. Her er DBS og Peugeot. Og i samlingen i garasjen er det også noen perler. Her er en av Dag Otto Lauritzens gamle pro-sykler som han syklet Tour de France med, her er en som har tilhørt en annen norgesmester, og så er det en som ble kjøpt brukt i 1960 som ikke er blitt brukt siden.
– Folk kommer til oss med sykler de har tenkt å kaste. De er så glad for at vi vil ta vare på dem, sier Per Yngvar.
Fordums racersykler var opptil fire-fem kilo tyngre enn de er nå, utvekslingen på girene gjorde at man fikk et senere tråkk, noe som krevde mer muskelkraft – i det hele tatt, tyngre på alle sett og vis. Ken Vidar forteller at han skal bruke vinteren på å pusse opp den sykkelen han selv skal sykle til Hovden på, han skal ta alle delene fra hverandre og sette den sammen igjen, del for del – og så skal han bygge opp felgene helt på nytt, for han er redd for at 70-tallsfelgene skal knekke sammen under de tresifrede antall kilo som han bærer på.
– Han som jeg fikk sykkelen av fikk tårer i øynene når han forsto at jeg ville bruke den. Han hadde selv syklet ti ganger til Hovden, men er pensjonist nå og hadde aldri trodd at sykkelen kunne brukes igjen, forteller Ken Vidar.
– Se på den lakken, sier en av de andre, med stjerner i øynene.
Han er redd for at 70-tallsfelgene skal knekke sammen under de tresifrede antall kilo som han bærer på.
Så forklarer han om pedalene fra gamle dager som absolutt ikke var klikk-pedaler, men som var mer av røsk-og-riv-typen. Og legger til at den store utfordringen med racersykler fra 80-tallet er at det er komplett umulig å få tak i reservedeler. Mangler du en del, må du tråle annonser på finn.no og gjerne kjøpe en hel sykkel av samme merke og årgang for å få den delen du mangler. Fordelen er at det er billig.
– Vil du kjøpe en veteransykkel på nettet, får du en prima sykkel for mellom 5000 og 7000 kroner.
Interesserte må kjøpe seg inn i garasje-foreningen, men får til gjengjeld koden til dørlåsen, slik at de kan benytte verkstedet så ofte de vil. Gruppen understreker at de ønsker alle velkommen, men det skinner gjennom at du nok bør ha veldig gode grunner for å bli medlem dersom du er yngre enn 30 år.
– Han som jeg fikk sykkelen av fikk tårer i øynene da han forsto at jeg ville bruke den.
Hva så med Hovden-rittet 2. juni? De tre musketerene vil ikke røpe så mye, annet enn at de skal gjøre sitt til at det skal bli god stemning i gruppa, med to innlagte pauser på et kvarters tid underveis med kanapeer, og så skal alle rytterne få servert sjampanje i plastglass noen meter før mållinjen på Hovden så de kan sykle over mållinjen med både hevet hode og hevet glass.
Daglig leder i KCK og rittleder for Color Line Tour, Daniel Marinas, er svært begeistret for initiativet.
– At Ken Vidar og gjengen hans virkelig brenner for dette, er det liten tvil om. Laget var påmeldt som egen gruppe bare noen minutter etter at påmeldingen åpnet 1. november, forteller en imponert Marinas.
– Initiativ som dette er noe vi virkelig applauderer, fortsetter han. For Glory Days Cycling Dudes handler det om å bygge et sosialt fellesskap rundt en lidenskap. Og på kjøpet får de god helse og en opplevelse for livet. Helt fantastisk, avslutter Marinas.