Manuset baserer seg på en en bok av Joachim Fest og en dokumentarfilm med Traudl Junge. Hun var sekretær for Hitler fra 1943 og var med hele tiden i bunkeren.
Hitler installerte seg i bunkeren flere måneder før Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Den var bygd ti meter under jorden, på Rikskanselliets område.
Filmen viser også, i fyndige skisser, de bevegelser og derav gru som utspilte seg i Berlin: Russernes fremrykking, villskapen og lovløsheten i gatene. Hvordan hele Berlin var i ferd med å gå i oppløsning. Slik sett har filmen stor visuell kraft.
Men filmens bunnplate og overordnede mål er å vise hvordan Hitler selv gikk i oppløsning ti meter under jorden:
Hvordan han fysisk forfaller, han får lute skuldre og venstrehånden skjelver, på slutten har han et oldningepreg (han fylte 56 år et par uker før han begikk selvmord).
Filmen viser, nakent, nært og uhysterisk, hans blinde raseri og hans totalt ulogiske ordrer. Han forlanger, med skingrende stemme og manende blikk, forflyttninger av tropper som ikke finnes.
Han veksler mellom det ynkverdige og det frådende autoritære, mellom det kollegialt vennlige og det vanviddpregede virkelighetsfjerne.
Det er frysende dyktig gjennomført, men i korte sekvenser får en følelsen av at portrettet er for mildt, for onkelaktig sjarmerende. Men: I så måte uttaler sekretæren Traudl Junge til Eva Braun, Hitlers elskerinne/kone: «Han er jo så omsorgsfull privat, men utad sier han de mest brutale ting».
Bruno Ganz får frem Hitlers fysiske forfall, men også en indre menneskelig arkitektur som raser sammen.
Meget, meget severdig.
Knut Holt
Der Untergang
Tyskland 2004
Regi: Oliver Hirschbiegel
Manus: Bernd Eichinger
Skuespillere: Bruno Ganz, Alexandra Maria Lara, Juliana Köhler, Thomas Kretscmann