Få med deg første episode av den nye serien #matenvår i toppen.

På 90-tallet ble grisen kvitt en genetisk defekt som frem til da gjorde at den døde veldig lett under transport. Det medførte at tallet på døde griser under transport til slakting sank drastisk.

Deretter, på 2000-tallet, viser tallene nok en reduksjon i dødeligheten blant dyr under transport. Men denne gangen er ingen riktig sikker på hva som er forklaringen.

Les også:

Kurs for sjåførene

Ifølge spesialveterinær Inge Midtveit ved bransjeorganisasjonen Animalia (tidligere Fagsenter for kjøtt) sammenfalt imidlertid fallet i antall dødsfall med et obligatorisk opplæringsprogram for sjåførene av dyretransport.

Siden dette har tallet på dyredødsfall under transport vært stabilt lave. I 2013 døde 0,003 prosent eller totalt 22 kuer, kalver og okser enten under transport eller før slakting på slakteri (ved oppstalling). Tilsvarende andel for sauer, geiter og griser var 0,015. I antall døde 274 sauer og geiter og 490 griser. Dette viser Animalias årlige rapport «Kjøttets tilstand» fra 2014. Animalia er kjøtt— og fjærfebransjens eget fagorgan, og er såkalt bransjenøytralt.

— Likevel er vi opptatt av det, fordi det er interessant med tanke på dyrevelferd, det sier noe om kvaliteten på transporten og på dyret, sier Midtveit.

Les også:

God tur fremfor kort tur

I dette perspektivet er de mindre opptatt av avstanden dyrene blir fraktet, og mer opptatt av kvaliteten på turen og dyrenes transportdyktighet.

— Alle undersøkelser viser at kvaliteten er viktigere enn kvantiteten. Det er like stor dødelighet på transport og oppstalling på korte turer som det er på lange. Det er også viktig å huske at en tredjedel av tiden går med på å stå stille på gården og det å ta dyrene fra fjøset, sier Midtveit.

Pålasting er ofte den største belastningen.

— Den største belastningen, særlig for gris og sau, finner sted når dyrene blir tatt fra et kjent miljø i fjøset til et fremmed miljø som for eksempel en dyrebil eller området rundt et mobilt slakteri, forklarer Midtveit.

Dyr på stressmestringskurs

Det er derfor viktig at bonden venner dyrene til å møte nye og ukjente miljø, at dyrene har gått et «stressmestringskurs», forklarer Midtveit.

— Dette er rutine i moderne effektivt husdyrhold, ved at dyrene regelmessig blir flyttet, veid, klippet eller håndtert. Og her kan mobile slakterier ha en viktig funksjon for dyrevelferden, ved at dyr som ikke er vant til håndtering og miljøskifter og som dermed takler pålasting og transport dårlig, kan slaktes på gården.

Få med deg første episode av den nye serien #matenvår i toppen av saken.