Det er dobbelt så sannsynlig at en gutt med innvandrerbakgrunn velger helse— og sosialfag, sammenlignet med en gutt med lignende sosial bakgrunn og karakterer – men uten minoritetsbakgrunn. Dette kan rokke ved det kjønnsdelte arbeidslivet på sikt, mener forsker.
Guttene fra innvandrerfamilier velger også i mindre grad mer mannsdominerte yrkesfag. Det kommer frem i boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet», skrevet av forskere fra Institutt for samfunnsforskning.
Flere mannlige rollemodeller
— Innvandrermenn er overrepresentert i helse- og omsorgssektoren i forhold til menn ellers. Man kan dermed anta at gutter med innvandrerbakgrunn har flere mannlige rollemodeller i sine familier og nærmiljøer som jobber i helsefaglige yrker enn gutter ellers, og at det har innvirkning på deres utdanningsvalg, sier forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning.
Som Aftenposten skrev søndag, er norsk arbeidsliv mindre kjønnsdelt enn tidligere. Men det er kun fordi norske kvinner velger mer utradisjonelt enn før, mens mennene er like tradisjonstro. Her skiller gutter og jenter med innvandrerbakgrunn seg ut, ved at de velger mindre kjønnstradisjonelle fag enn snittet.
Jentene velger realfag
Hun viser videre til at jenter med innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet enn andre jenter for å velge realfag på videregående skole.
Hun mener at ettersom barn av innvandrere vil utgjøre en stadig større del av ungdomskullene, så vil dette bidra til å rokke ved noen av de kjønnsdelte mønstrene vi ser i utdannelse og på arbeidsmarkedet i dag.
— Samtidig finner vi ikke at den samme tendensen til å velge utradisjonelt gjelder for høyere utdannelse. Guttenes valg av helse- og sosialfag er dermed det som kanskje tydeligst vil sette spor i yrkeslivet, ved at dette er yrkesfag som leder til jobb rett etter videregående, sier Reisel.
Andelen gutter på helse- og sosialfag er 6 prosent. For gutter med innvandrerbakgrunn er det 11 prosent.
Les også:
Han vil hjem til barna
Tar høyere utdannelse
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at norskfødte med innvandrerforeldre i større grad tar høyere utdannelse enn befolkningen ellers. Og jentene med innvandrerbakgrunn er ivrigst.
Blant 20-åringer i 2012 var 50 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i høyere utdannelse, mot 45 prosent av kvinnene i befolkningen ellers.
33 prosent av norskfødte menn med innvandrerforeldre tar høyere utdannelse, mot 26 prosent av mennene i den øvrige befolkningen (20-åringer).
Ekstra driv for å gjøre det bra
— En forklaring kan være det såkalte «innvandrerdrivet». At foreldrene har ofret mye for at barna skal få bedre muligheter, og at det derav ligger et ekstra press eller driv for å ta høyere utdannelse og å gjøre det bra, sier Reisel.
Hun mener også det kan tenkes at innvandrere og barn av innvandrere investerer mer i utdannelse fordi de bekymrer seg for fremtidig diskriminering.
Ofte overkvalifiserte
Dette kjenner Loveleen Brenna godt til. Hun startet for et par år siden opp selskapet Seema som jobber med lederutvikling. De har også et talentprogram, rettet mot høyt utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn.Hun så at innvandrertalenter med høy utdannelse ble holdt utenfor arbeidslivet generelt og lederposisjoner spesielt.
— Til tross for attraktiv utdannelse, blir de i mindre grad innkalt til intervju, og de er ofte overkvalifiserte. Vi jobber tett med næringslivet for å kartlegge hva slags kompetanse de trenger, sier Brenna.
Større konkurransefortrinn
Hun sier trenden internasjonalt peker mot at særlig jenter med innvandrerbakgrunn i større grad velger utradisjonelle utdannelser og yrker, og vil oppfordre til det samme her hjemme.
— Vi vil jobbe enda mer målrettet mot ungdom og foreldre for å få jenter og gutter med flerkulturell bakgrunn til å velge mer utradisjonelt for å gi dem større konkurransefortrinn, sier Brenna.
Menn flest velger yrke som før, men det gjør ikke kvinner