I hele år har vi feiret grunnlovens 200-års jubileum. En grunnlov som slo fast at Norge var et fritt og selvstendig rike og forankret i vår
kristne og humanistiske arv. Og nettopp i den humanistiske arv er det et 200-års jubileum som er glemt: 1814, fødselsåret for den fremsynte kristiansanderen Herman Wedel Major, grunnleggeren av den moderne psykiatri. Den dramatiske historien om Major og hva han rakk å utrette for de sinnslidende, er i ferd med å bli glemt.
Året er 1798. Et voldsomt religionsopprør i Belfast ble slått ned og lederne måtte rømme landet for å unngå dødsstraff. En av opprørerne var Robert Gonsalva Major. Historien forteller at han ble rullet om bord i en tønne i et skip som lå ved havnen. Tilfeldigvis skulle skipet til Kristiansand. Robert Major var dyktig forretningsmann. Han kjøpte bl.a. øvre og nedre Kongsgård og senere Ullern gård utenfor Christiania. Snart beveget han seg i landets øvre sosiale kretser og fikk nært vennskap til bl.a. Grev Herman Wedel Jarlsberg og Peder Anker. I Norge fikk han 9 barn. Herman Wedel var nummer 7 i rekken, født 23. februar 1814.
To dramatiske hendelser preget livsløpet Herman Wedel Major: Faren, Robert, led av tungsinn og var ingen enkel mann å ha med å gjøre. Moren reiste derfor med flere av barna til Christiania. Herman vokste opp hos faren i Kristiansand. Faren tok sitt liv i 1839 i hjemmet med Herman til stede. Herman studerte medisin og var ferdig i 1842. Han ble forlovet med sin søsterdatter Fanny som da var 17 år gammel. Snart utviklet hun sinnssykdom med kraftige raserianfall. Major, som allerede kjente til Dollhusene, visste at forholdene for de sinnssyke var uverdige. Behandling var ukjent, oppbevaring og innelåsing var alternativet. I 1842 fulgte han Fanny til det første nybygde sinnssykehuset i Europa, i Slesvig, under ledelse av professor Peder W. Jessen. Her ble de syke betraktet som pasienter. Fanny opplevde bedre perioder, men ble aldri helt frisk.
Arbeidet til professor Jessen gjorde sterkt inntrykk på Herman. I årene som fulgte studerte han forholdene for de sinnssyke i Europa. Han laget en utførlig rapport til Indredepartementet med forslag om å bygge et sinnssykehus i Norge. Han fikk også i oppdrag å kartlegge forholdene for sinnssyke i Norge og besøkte landets 6 dollhus, bl.a. Dollhuset i Kristiansand. Hans beretning fra 1847 om forholdene i Kristiansand beskrives slik:
« Lægens Virksomhet er saa godt som overflødig, da den beste og samvittighetsfulle Behandling
aldri vil kunne opprette hva et saadant Lokale nedbryter…I denne innretning treder det gamle
Dolhuus oss i møde med al dens Jammer og alle dens Rædsler…Her finner man da den arme
Beboer som oftest sammenkrøpet i sin elendige seng eller upåklædt indtrykket i en Krog av den usunne celle…og hvorav alene Døden i de fleste Tilfelde skal befrie ham..»
Vedlagt beretningen var et ferdig utkast til sinnssykelov. Allerede et år etter ble loven vedtatt, en lov som i det vesentlige bygget på Majors forslag.
Grunntanken i Majors lovutkast var respekt for og troen på menneskeverdet. Loven innførte forbud mot refselser. Isolasjon og mekaniske tvangsmidler skulle bare benyttes når det var helt nødvendig. Innleggelse skulle skje på medisinsk grunnlag. Helsevesenet fikk ansvaret, ikke fattigvesenet som tidligere. Hvert asyl skulle ha en kontrollkommisjon, dette var noe helt nytt i Europa. Vår første sinnssykelov fra 1848 ble avløst av lov om psykisk helsevern i 1961, hvor det bare var gjort mindre endringer fra loven av 1848. Også psykisk helsevernloven fra 1999 bygger på grunnprinsippene til loven fra 1848.
Etter iherdig innsats fra Major bevilget Stortinget 5000 spesidaler til innkjøp av Gaustad gård. Majors opprinnelige plan ble lagt til grunn og han fikk oppgaven med å gjennomføre byggingen av Gaustad sykehus. Filosofien var landlig beliggenhet og aktiv deltakelse i hverdagen. Troen på at sinnsslidende kunne helbredes bare forholdene ble lagt til rette, var stor.
Major hadde etter et studieopphold i USA begynt å interessere seg for farmakologi. Han bestemte seg for å emigrere til USA. De reiste med hjuldamperen Arctic, som den 26. september 1854 kolliderte Arctic med en annen båt og hele familien Major omkom.
Dollhuset i Kristiansand var den første institusjonen som ble godkjent som asyl etter de nye reglene i sinnssykeloven av 1848. Både Dollhuset og sykehuset fra 1709 har mer eller mindre sammenhengende hatt som funksjon å ivareta mennesker i nød. I dag har Kirkens Bymisjon et lavterskeltilbud i bygningene.
På Egsområdet er det planer om et nytt psykiatribygg. Overlege Torbjørg Jensen ved Sørlandet sykehus har foreslått å oppkalle det planlagte bygget etter Herman Wedel Major. Det ville være å gi denne humanisten og psykiatriens forkjemper et verdig monument, i den byen som holder på å glemme han.