Det er for tidlig å ha noen formening om det er snakk om en publiseringsskandale som har foregått ved UiA. Men uklarhetene og dimensjonene ved saken er så mange at det var på høy tid universitetets styre i forrige uke vedtok å granske hva som egentlig har skjedd.

Dagens Næringsliv har i flere artikler fortalt om den iranskfødte professoren Hamid Reza Karimi som har fått godskrevet svært mange publiseringer. Mens gjennomsnittet for andre vitenskaplig ansatte ved universitetene er 0,98 publiseringspoeng i året, har Karimi oppnådd 40-50 poeng. Lørdag sto tre professorer ved UiA fram i vår avis og kritiserte både den forrige og nåværende ledelse ved UiA for ikke å ha grepet fatt i denne saken. De fortalte at kolleger begynte å stusse i 2012. I 2014 skrev professor Sigbjørn Sødal et internt varslingsnotat som de tre professorene hevder ikke ble håndtert på en ordentlig måte. Og siden har Karimis publiseringsvolum bare økt.

Hvis det ligger kritikkverdige forhold til grunn, er dette en alvorlig sak for UiA. Først og fremst for den forskningsmessige integriteten til institusjonen. Tilliten på dette området er i seg selv helt avgjørende for et universitet. I tillegg kommer den langvarige kampen UiA har kjempet for å bli oppfattet og håndtert som likeverdig med de eldre, mer etablerte universitetene i Norge.

Denne saken har dessuten flere andre dimensjoner. Karimi ble i fjor utvist fra Norge fordi PST mente at han sammen med kinesiske profesjonskolleger hadde forsket på krysserraketter til fordel for det kinesiske forsvaret. Tingretten har siden opphevet vedtaket, men PST har anket. I tillegg var Frank Reichert dekan ved Karimis fakultet i Grimstad, og dermed den iranskfødte professorens nærmeste, faglige overordnede. Reichert vant svært knepent over nevnte Sødal i det dramatiske rektorvalget ved UiA.

Nå trenger både UiA og samfunnet rundt en opprydding. Den oppryddingen må foregå i regi av eksterne aktører som ikke har noen forbindelse med saken hittil.