Fædrelandsvenns fotograf Kjartan Bjelland tok dette bildet i 1995. I første rekke fra venstre Jan R. Peersen, Egil Ingebrigtsen, Kåre Eriksen, Frank Pedersen, Christian Brede Sørensen, Bodil Sødal, Inger Birkeland, Reidar Pedersen, Siri Hunstad, Alf Helge Vige og Lars Ilebekk. I bakre rekke fra venstre står Reidar Bang, Solveig Mørenskog, Trygve Pedersen, Arne Johnsen, Arne Haavorstad og Egil Moseid.

I 1995 samlet Fædrelandsvennen alle i ungdomsflokken på nytt til fotografering på Torvet. Alle stilte, med unntak av Liv Nordahl-Hansen og Jens Jarl Jernæs, som var gått bort.70 år etter frigjøringsdagen er under halvparten i live. Av de gjenlevende er det bare Alf Helge Vige som kan posere for fotografen på Torvet. De øvrige er enten utenbys, eller så hindrer dårlig helse dem i å stille.

Vige var eldstemann av ungdommene og 22 år gammel da bildet ble tatt i 1945. Alf Helge Vige er kjent i Kristiansand som lærer, speider, maler og musiker.

Bodde på Torvet

Kontrastene mellom hva Vige opplevde på Torvet om ettermiddagen 7. mai 1945 og hva han var vitne til på samme sted om morgenen 9. april 1940, kan knapt bli større. Faren, Harry Vige, var brannkonstabel i byens brannvesen, og familien på fem bodde på brannstasjonen på Torvet. Familien Vige flyttet til brannvakta i 1925 og var en av 18 familier som bodde i brannkasernen i Rådhuskvartalet.

Alf Helge Vige tilbake på Torvet 70 år etter fredsdagene i 1945. Vige holder løpeseddelen til Christianssands Tidende. De fleste i ungdomsflokken holdt denne da de ble fotografert i 1945.  Foto: Sondre Steen Holvik

- Jeg ble vekket av kanonene på Odderøya, forteller Vige.- Bildene på veggen ristet av smellene og så kom flyene.

Kanonilden økte i styrke, og så lød flyalarmen. Eksplosjoner fra granater og bomber rystet huset, og maskingeværilden knitret. Faren sendte familien resolutt ned i kjelleren før han føk ut døren. Granater og bomber hadde antent flere branner i Kvadraturen og på Lund.

Etter å ha holdt ventilasjonsanlegget i kjelleren i drift med en sveiv fikk Alf avløsning og tok en tur opp i det bakgården. Der traff han en speiderkamerat. Like etter hørte de den vislende lyden av en granat, så kom eksplosjonen. Granatsplintene slo ned i brosteinen like foran brannstasjonen. Granaten hadde truffet spiret på Domkirken.

Syklet til Torvet

Fem år senere var det duket for sceneskifte på Torvet.

- Da jeg hørte rykter om fred, var jeg på Lundsiden. Så da var det bare å sykle så fort jeg kunne ned til Torvet. Der var det jubel. Det var en fantastisk opplevelse.

Vige stod midt i folkehavet på hjørnet av Kirkegaten og Rådhusgaten da Fædrelandsvennen hengte opp fredsbudskapet i sine vinduer. Deretter bar det bort til Rådhuset for å juble henrykt for frigivelsen av fangene på politikammeret.

- Det var et stort øyeblikk da fangene slapp ut av fengslet, jeg kjente flere av dem, forteller han.

Vige var også på jernbanestasjonen da fangene kom hjem fra Grini. Flere kjentfolk ble ønsket velkommen, blant annet motstandsmannen Ivar Christensen, et sentralt medlem i gruppen til major Laudal. Christensen ble brutalt torturert av Gestapo før han ble dømt til døden. Han ble senere benådet og tilbrakte flere år på Grini.

Under krigen arbeidet Alf Helge i firmaet Verktøy & Sport. Milorgmannen Leif Stålesen var sjef for skiavdelingen i firmaet.

- Han var en kjernekar, forteller Vige.

- Han viste meg tillit og jeg fikk se engelske håndgranater og maskinpistoler han oppbevarte. Jeg fikk også kontaktinformasjon til en person i Lørenskog dersom han skulle bli avslørt.

Da jeg hørte rykter om fred, var det bare å sykle så fort jeg kunne ned til Torvet. Der var det jubel. Det var en fantastisk opplevelse, sier Vige.  Foto: Sondre Steen Holvik

Ville bli misjonærFredsvåren tok Vige realskoleeksamen som privatist. Til eksamen i engelsk muntlig fikk han hjelp fra uventet hold. Da britiske soldater dukket opp i Kristiansand, ble det en gylden anledning til å praktisere språket. Målet hans var å bli misjonær i Kina, men da kommunistene overtok makten, lukket de landet for omverdenen, og muligheten glapp for Alf Helge.

Han fikk i sted en stilling som barne— og ungdomsarbeider i Frikirken. Deretter ble Vige lærervikar på Stavern Folkehøyskole Fredtun, og senere arbeidet han over 30 år som lærer på skoler i hjembyen.

Vige fikk tre barn med Synnøve, sin første kone. Han har sju barnebarn og fire oldebarn. Flere av dem har ført den musikalske begavelsen videre. Barnebarnet Silje Vige vant Melodi Grand Prix i 1993. Vinnermelodien «Alle mine tankar» ble skrevet av hennes far, komponisten og musikeren Bjørn Erik Vige.

Sammen med kona - og sjåføren - Åse Maria drar Alf Helge ennå på tur med bobilen. Senest i fjor krysset de Hardangervidda for å beundre den vakre naturen. Han selv sluttet å kjøre da han var 90 år.

- Jeg har hatt et rikt og interessant liv, sier Alf Helge Vige.