Denne graden av personbeskyttelse kalles adressesperring kode 6 og innebærer at personenes bostedsadresse ikke er tilgjengelig i folkeregisterbasene, verken for offentlige myndigheter eller for privatpersoner. Kun folkeregisterpersonell i bostedskommunen og autoriserte personer i Skattedirektoratet har tilgang til opplysningene.
— Generelt kan jeg si at eksempler på forhold som utløser adressesperre er trusler om legemsbeskadigelse eller drap. Mange er ofre for vold eller trusler i nære relasjoner, sier seniorrådgiver Ida Dahl Nilssen i Kripos til VG.
Ifølge tall avisen har innhentet fra Skattedirektoratet, er 409 av de 817 personene som lever under kode 6, barn. I tillegg til adressesperring kode 6, finnes kode 7. Dette er en adressesperring som gir innsyn for langt flere ansatte i offentlige etater og som derfor ikke gir like god beskyttelse i alle situasjoner, men private har fortsatt ingen tilgang til informasjonen.
— Kripos har registrert cirka 650 personer som lever med adressesperre kode 6 og 273 personer på kode 7. At Skattedirektoratet har et høyere tall, skyldes blant annet at barnevernssakene ikke går via oss, sier Nilssen.
Hun opplyser at adressesperre kode 6 kun er ett av flere tiltak for å beskytte trusselutsatte personer. (©NTB)