— Jeg visste ikke før vi kom tilbake til Beijing om det som har skjedd på grensa mellom Nord- og Sør-Korea. Vi merket ikke noe til det i Pyongyang, og jeg tror heller ikke den jevne innbygger i Nord-Korea har merket noe til dette, sier Jørund Pedersen.

Kristiansanderen er fotograf og medielærer på Noroff, og vendte tilbake fra den nordkoreanske hovedstaden på lørdag. Da hadde han vært med som fotograf på kunstneren Morten Traaviks siste prosjekt i det ellers lukkede landet. Traavik har de siste årene stått bak flere kunst- og kulturprosjekter i Nord-Korea, og sist onsdag opptrådte det slovenske bandet Laibach i teaterbygningen Pongwha i Pyongyang. Dette skal være første gang et vestlig band har opptrådt for et nordkoreansk publikum, og Jørund Pedersen har dokumentert besøket grundig. Han har også en gang tidligere vært i Nord-Korea.

Overdrevet

Laibach på Kim Il Sungs plass i Pyongyang. Foto: Jørund Pedersen

— Vi visste om episoden med de sørkoreanske soldatene som gikk på en mine, og vi visste at Sør-Korea hadde tatt i bruk propagandahøyttalerne som de ikke har brukt siden 2004, sier han. At det har vært skutt med artilleri fra Nord-Korea, og at situasjonen i mediene beskrives som på randen til krig var altså nytt for ham før han leste det hos BBC sist helg. Etter å ha vært to ganger i Nord-Korea har Pedersen generelt inntrykk av at krigsfaren ofte overdrives i mediene.

Overraskende

— Jeg må presisere at jeg ikke er noen ekspert, men det virker på meg som at det som skjer på grensa mest av alt er en slags teater, og at partene skjønner hverandres språkbruk, sier han.

Om selve konserten i Pongwha-teateret forteller han dette:

— Vi ble veldig overrasket over hvor stort det var. Det var 1400 plasser der, og 200 av dem var fylt av vestlige turister, ambassadører og annet. Det er nemlig fullt mulig å være turist i Nord-Korea hvis man følger reglene. Resten av plassene var fylt av nordkoreanere, sier han.

Sensur

Det nordkoreanske publikummet er helt uvant med vestlig musikk, og slik så de ut da de ble presentert for det slovenske bandet Laibach. Foto: Jørund Pedersen

— Alle tekstene måtte oversettes til koreansk, og det var på forhånd grundig sensur av alt som skulle fremføres. Noen av videoene som skulle gå i bakgrunnen ble fjernet fordi koreanerne ikke var sikre på at dette var noe publikum ville ha godt av, sier han.Laibach spiller industriell og tung musikk, og har nå og da blitt beskyldt for å lefle med fascistisk symbolikk. I Pyongyang framførte de sine versjoner av både Europes «The final countdown» og melodier fra «Sound of music». Reaksjonen fra publikum var avmålt, selv om det endte med stående applaus.

— Denne typen musikk er helt uvant for dem. De er vant til musikk som er tydelig og ensrettet, og som gjerne har jordbruk, det militære eller lederfamilien som tema, sier Jørund Pedersen.

Overdrevet

Alt innholdet i Laibachs konsert ble grundig sensurert på forhånd. Her vises tekstene på koreansk over scenen. Foto: Jørund Pedersen

Han har planer om å vende tilbake til Nord-Korea, og beskriver det han møtte som nokså annerledes enn inntrykket som lett dannes i vesten.— Det er lett å videreformidle ville historier om at man i Nord-Korea tror at de har landet med raketter på sola, eller at de tror de vant VM i fotball med 10-0. Det er ingen der som har hørt om eller snakker om slikt, og det er heller ikke slik at de beskriver alt i landet sitt som fantastisk. Guidene våre var helt tydelige på at de er et land med utfordringer, selv om det også er mye som fungerer, sier Jørund Pedersen.