– Det er ikke greit at 12-åringer får tilsendt bilde av fremmede menneskers kjønnsorganer, eller at 13-åringer blir bedt om å sende nakenbilder til en person på nettet, sa direktør Mari Velsand da hun la fram Medietilsynets delrapport om Barn og medier tirsdag.

For første gang har Medietilsynet undersøkt hvor vanlig det er at ungdommer mottar nakenbilder, og hvem de får dem fra.

Fire av ti tenåringer – 42 prosent – svarer at de har fått tilsendt nakenbilder.

* Av disse svarte 40 prosent at bildene kom fra en ukjent person på nettet.

* 30 prosent svarer at bildet kom fra en guttevenn, en jentevenn eller fra kjæresten.

* 22 prosent fikk bildet tilsendt fra en person de kun kjenner fra nettet eller fra en datingapp.

– Dette viser at en god del barn og unge blir utsatt for digital blotting, og det er noe vi må ta på alvor, sa Velsand.

Til og med de aller yngste tenåringene får nakenbilder tilsendt. Hver fjerde 13-14-åring har mottatt slike bilder.

Halvparten spurt om å sende bilder

Medietilsynet har i sin årlige rapport tidligere stilt spørsmål om hvorvidt barn og unge selv deler nakenbilder. Men etter råd fra ungdommene selv, har tilsynet også undersøkt hvor mange som har mottatt eller blitt spurt om å dele bilder, samt om det tilbys betaling.

Nesten halvparten av norske tenåringene er blitt spurt om å sende nakenbilde av seg selv, viser undersøkelsen. Langt flere jenter enn gutter får slike henvendelser. Selv blant de yngste jentene i 13-14-årsalderen svarer 45 prosent at de har fått spørsmål om å sende eller dele nakenbilder.

– Heldigvis er det ganske få unge som faktisk sender eller deler nakenbilder med andre. Vi ser at utviklingen er ganske stabil, sier Velsand.

Om lag 12 prosent av ungdommene totalt svarte at de har sendt bilder av seg selv.

Bekymret for betaling

Kripos er dessuten bekymret for en utvikling der barn og unge tilbys betaling for nakenbilder, enten i form av penger eller andre gaver. Dette er en forholdsvis liten gruppe, og det gjelder langt flere gutter enn jenter.

– I noen tilfeller tilbys unge en ganske stor pengesum. Det fører til at noen fristes til å sende nakenbilder til personer de ikke kjenner, sier politioverbetjent Hanne Andreassen i Kripos.

– De som ber om nakenbilder, tar gjerne kontakt med veldig mange barn. Det gjør det spesielt viktig å få stoppet disse personene. Vi oppfordrer unge til å rapportere inn uønskede henvendelser til spillet eller det sosiale mediet de bruker, eller oss i politiet, sier Andreassen.

Medietilsynet og Kripos minner om at det er ulovlig å sende nakenbilder til noen uten samtykke, og ulovlig uansett å sende til en personen som er yngre enn 16 år. De råder unge til å ta skjermdump og varsle politiet hvis det skjer.

Ingen oversikt

Det finnes imidlertid ingen oversikt over hvor mange slike saker som anmeldes eller henlegges, ifølge Andreassen.

– Vi har ikke tall på det. I straffesaksstatistikken kan vi ikke skille disse sakene fra annen type seksuelt krenkende atferd på nettet, men vi ser at det skjer fordi vi får inn tips og informasjon, sier hun til NTB.

– Det kan godt være at vi burde ha det for å si noe om kriminalitetsutviklingen, sier hun.

Redd Barna mener det er behov for mer kunnskap både om omfang og trender i nettovergrep. Det bør derfor utredes om man kan greie å kartlegge og få statistikk på moduskategorier for å få bedre forståelse.

– Vi heier selvsagt på Kripos sitt arbeid med å sikre at det kommer tydelig kunnskap ut til barn og voksne. Men det er også viktig at det ikke bare er politiet som driver slikt arbeid. Vi etterlyser en enda større satsing på forskning som kan gi en bredere kunnskap om tematikken, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barnas norgesprogram.