Det er tydeligvis ikke lett å være hip hop-artist i Norge. Det har nemlig tatt Samsaya hele 11 år å komme med en oppfølger til debutalbumet «Shedding Skin». I mellomtiden har hun gitt ut en EP, men overraskende nok har hun plassert hele EPen inn på dette albumet også. Hvem gjør slikt? Bombay Calling føles allerede utdatert. Singelen «Beginning at the End» er en skreddersydd sang for P4 — fin og fengende, men samtidig kjedelig og intetsigende. Slik er det også med flere av de andre låtene. Alle er helt fine å høre på, men det mangler noe for å ta det opp til det neste nivået. Selv om hun til tider spiller på sin indiske bakgrunn skiller hun seg ikke ut fra mengden. Musikken trenger rett og slett noe nytt og spennende, fetere samples og ikke minst en god dose attitude. Her blir det for mye prat om kjærlighet.
Denne utgivelsen er nok myntet på et marked utenfor Norges grenser, men hip hop er blant de sjangrene som utvikler seg i raskt tempo for tiden. Det skal mye til for å holde seg hip og aktuell, og Samasyas svar er dessverre noe som tar oss flere år tilbake i tid.