Dette er ikke noe man tenner på, men musikk som man kan kose seg med. Strømmen av vellyd er formidabel. Fint orkestrert og deilig dandert med et passe antall gitarsoloer fra David Gilmours lett gjenkjennelige signaturspill.
Rogers Waters og David Gilmour kommer nok aldri til å spille sammen igjen som Pink Floyd. Det siste vi fikk var restene av dette legendariske bandet med fjorårets, «The Endless River». Waters fortsetter å gjøre konserter med «The Wall», mens David Gilmour gir oss sitt første soloalbum på åtte år.
Tekstene er inspirert av den litterære klassikeren til John Milton, «Paradise Lost». Lyrikken er i hovedsak skrevet av hans kone. Phil Manzanera har produsert dette verket, som vil kile og fornøye hi-fi-ører. Det meste går i balladetempo med et par unntak, blant annet den pulserende og ålreite «Today». Det låter også bra når David Crosby og Graham Nash leverer smektende vokalharmonier på «A Boat Lies Waiting».
Høydepunktet er nok likevel den fyldige og fine, «In Any Tongue». Ellers glir det meste unna uten friksjon og utfordringer. Helt til slutt får vi instrumentalballaden, «And Then»; så lekkert og så typisk David Gilmour som det kan bli. Mange vil nok være fornøyde da.