Søndag fikk Solheim se hvordan det ligger an med forhandlingsviljen fram mot klimatoppmøtet i desember, da han møtte ministre og forhandlingsledere fra 35 land til klimasamtaler i Berlin.

– Det er stor utålmodighet etter å komme videre og finne løsninger. Men det er vanskelig, og for øyeblikket er situasjonen fastlåst, sier Solheim til NTB.

Solheim deltok på et ministermøte i forbindelse med forhandlingene, som var preget av to hovedtemaer: Hvordan stable på beina det såkalte grønne fondet til finansiering av klimatiltak i utviklingsland, og Kyoto-protokollens framtid.

Møtet i Berlin er en av flere mellomstasjoner fram mot klimatoppmøtet i den sørafrikanske Durban, som starter i slutten av november.

Kostbart

– Situasjonen er den samme som den alltid har vært. Alle er enige om at dette haster, og at klimaendringene er drastiske og farlige. Men de fleste ser på andre land og ønsker at de skal gjøre mer, sier Solheim.

Det vil si at utviklingslandene krever at USA leverer, men det er ingenting som tyder på at USA vil forplikte seg til noe som helst. Samtidig krever Kina sin rett til å fortsette sitt industrielle eventyr, og dermed sier også Japan og Russland nei til en ny Kyoto-runde.

Men ingen av problemene verden står overfor, selv ikke gjeldskrisen i EU, gjør det greit å ta en pause i kampen mot klimaendringer, påpekte Tysklands statsminister Angela Merkel.

– Mangel på handling blir garantert mer kostbart. Klimaendringene kjenner ingen grenser og påvirker ethvert land, sa hun i sin tale til deltakerne, ifølge nyhetsbyrået DPA.

– Vi må ta inn over oss at det som ligger på bordet nå, ikke holder. Vi er fast bestemt på å ta djerve skritt framover, fortsatte hun.

Stein for stein

Forventningene til klimaforhandlingene forblir imidlertid lave, og ingen tror på noen bindende avtale om utslipp på årets klimatoppmøte i Durban i Sør-Afrika. Heller ikke Solheim.

– Men vi må ikke snakke som om det enten dreier seg om å få til en stor avtale eller ingenting. Vi må reise dette byggverket stein for stein, det var det vi begynte med i Cancun, og det er det som er ambisjonen i Durban, sier Solheim.

Han mener at frivillige initiativer er vel så viktige som internasjonale avtaler i kampen mot global oppvarming. Tyskland har for eksempel satt seg som mål å redusere utslippene med 40 prosent innen 2020, mens EUs mål er 20 prosent.

– Men vi må ikke glemme at de samlede utslippene fra Norge og EU utgjør under 15 prosent av de global utslippene. Dermed har vår vilje begrenset verdi, påpeker Solheim.

Sult og krig

Merkel advarte om at sult, flyktningstrømmer og kriger er blant truslene verden står overfor om ikke det lykkes å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader.

Allerede i København i 2009 var det enighet om jobbe for å forhindre at den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke øker mer enn 2 grader fra førindustriell tid. For å få til det, må altså raskt voksende økonomier som Kina, India og Brasil, med på lasset.

De energirelaterte utslippene var i fjor på 30, 6 gigatonn CO2, mer enn i noe annet år tidligere, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA)