Fugleinfluensa er et hett tema i mediene. Skikkelig varmt blir det nok først når viruset blir påvist innenfor vårt lands grenser. Temaet fortjener stor oppmerksomhet, og det er viktig å følge med på utviklingen av viruset ute i verden. Omtalen i mediene kan imidlertid fort spore av og skape unødvendig mye bekymring og redsel for fugl. Unødig fordi viruset, slik det er i dag, er en fuglesykdom som har liten evne til å smitte mennesker. Problemet er at det samme viruset kan utvikle seg til å bli en svært farlig sykdom for mennesker. Om dette vil skje, og eventuelt når, er det ingen som vet.Etter vedtak fra Mattilsynet holdes alle fugler i Kristiansand Dyrepark innendørs. Vi har kun hubro og tiur i utendørs innhegninger. Strutsene og flamingoene tar vi også ut noen timer om dagen, for å lufte dem. Vi har flyttet mange fugler fra parken innendørs. Dette gjelder for eksempel påfugl, kalkuner og duer. Det vil derfor ikke være fugler på Barnas seter så lenge påbudet om å holde fugler innendørs gjelder. Gjessene og svanene må også regne med å holde seg inne en stund fremover. Våre gjester vil kunne se fugler i fuglehuset og innendørs hos flamingoene.Det er ikke farlig å besøke parken og se på fuglene her. Tiltakene som er satt i verk fra Mattilsynet går først og fremst ut på å hindre en eventuell smitte fra ville fugler til tamfugl. Hvis myndighetene tillater det, vil vi vurdere å vaksinere fuglene våre for å beskytte dem ytterligere. Vi håper på forståelse fra gjestene for at det blir relativt få fugler i parken fremover. Fra vår side er det viktig å understreke at vi håper publikum ikke er blitt engstelige for å besøke parken eller er redde for å se på de fuglene som er her. Vi følger nøye med på utviklingen rundt fugleinfluensa i verden, og vil til enhver tid gjøre det som er nødvendig for å beskytte gjestene som besøker oss og dyrene som bor her.Kunnskap om fugleinfluensa kan gi trygghet. For å belyse problemet, kan det være greit å se litt på influensavirus generelt. Influensavirus er en stor gruppe virus av mange forskjellige typer og med ulike egenskaper. Fugleinfluensaen som er aktuell og omtales i media er bare en av mange slike. Mange arter kan bli infisert av influensavirus. Både mennesker, fugler, griser, hester, hvaler, seler, katter og mange andre dyr.Ville fugler over hele verden er naturlige bærere av forskjellige influensavirus. Virus som infiserer fugler kalles fugleinfluensa. Vanligvis blir ikke ville fugler syke når de blir infisert, mens en del tamfugl som høns, ender og kalkuner i større grad kan bli syke og dø. I den forbindelse brukes oftest begrepet høypatogen eller lavpatogen, alt etter hvor alvorlig sykdommer er hos høns. Generelt sett er infeksjon av mennesker med fugleinfluensa-virus veldig sjeldent, og har kun forekommet etter direkte kontakt med syke eller døde tamfugler.Influensavirusene er inndelt i forskjellige grupper basert på noen viktige egenskaper. Disse «egenskapene» gir blant annet viruset evne til å infisere celler. «Egenskapene» kalles hemagglutinin (H) og neuromidase (N). Viruset H5N1 bærer altså hemagglutining nr. 5 og neuromidase nr. 1. Det finnes 16 kjente hemagglutininer og ni forskjellige neuromidaser. Det er derfor mange kombinasjonsmuligheter, og hver kombinasjon omtales som en influensa subtype. Influensavirus som smitter blant mennesker i verden nå er bl.a. H1N1, H1N2 og H3N2. Fugleinfluensaviruset som skaper problemer kalles H5N1 og er ikke regnet som et menneskevirus ennå. Hvis det utvikler evnen til å smitte effektivt mellom mennesker, har vi derfor å gjøre med en helt ny type menneskeinfluensavirus.Influensavirus forandrer seg konstant. Det er hovedsakelig to måter dette skjer på. Små mutasjoner i gener fører til små forandringer i hemagglutinin og neuromidase. Dette kan dermed produsere nye virus som ikke blir oppdaget av immunforsvaret. Dette er igjen grunnen til at vi som regel hvert år får en ny bølge av regulær influensa, og at vi hvert år må fremskaffe nye vaksiner. Man får stadig virus som er litt annerledes enn de forrige.Den andre formen for forandring skaper en ny influensa subtype som kan infisere mennesker. H5N1 er en slik ny subtype. Det kan skje ved at viruset hopper fra fugl til menneske, eller ved at genmaterialet fra et menneske-influensavirus og genmaterialet fra et dyreinfluensavirus blandes og settes sammen til et nytt virus med helt nye egenskaper.I mediene er begrepet pandemi mye brukt. Pandemi er et utbrudd av en smittsom sykdom som rammer mennesker over hele verden. Vi har ikke den situasjonen i dag. Frykten for fugleinfluensa går på at det aktuelle viruset har to av de tre egenskapene som må til for at vi kan få en pandemi. En global pandemi kan oppstå hvis tre kriterier blir oppfylt:— Utvikling av en ny subtype av influensavirus som smitter mennesker.- Viruset skaper alvorlig sykdom hos mennesker.- Viruset spres lett fra menneske til menneske.Siden influensavirus generelt har evne til å forandre seg, er man redd for at viruset skal utvikle seg og få den tredje egenskapen, og dermed mulighet til å skape en pandemi.Fugleinfluensavirus H5N1 er en type som forekommer hovedsakelig hos fugler. Den er smittsom mellom fugler og kan være dødelig. Viruset smitter vanligvis ikke mennesker, men infeksjoner har forekommet sporadisk de siste årene. Av de få fugleinfluensavirusene som har hoppet over til mennesker, har dette viruset gitt flest dokumenterte tilfeller av alvorlig sykdom og død hos mennesker. Mer enn halvparten av dem som har fått påvist smitte av viruset har dødd, men hittil har ikke viruset klart å spre seg effektivt mellom mennesker.Fugleinfluensaviruset er veldig farlig for mennesker hvis man blir smittet. Men viruset har vist seg å ha liten evne til å smitte mennesker. Totalt sett i hele verden har litt over 100 mennesker dødd av viruset siden 2003. De som har fått sykdommen, har vært i nærkontakt med syke eller døde tamfugler. Det er ikke dokumentert smitte fra ville fugler til mennesker. Over 150 millioner fugler har derimot dødd eller blitt avlivet i forbindelse med sykdommen. Vanlig influensa tar livet av mange flere. Bare i USA dør over 30 000 mennesker årlig. Slik fugleinfluensaviruset er nå, er det en alvorlig dyresykdom. Frykten ligger i at det kan utvikle seg til å bli en menneskesykdom.Utbrudd av fugleinfluensa hos tamfugl skjer rundt om i verden fra tid til annen. Utbruddene medfører svært store økonomiske tap for produsentene. Når et utbrudd skjer, er karantene og nedslakting de metodene som er anbefalt, og er effektive for å hindre sykdommen i å spre seg videre. Siden det aktuelle fugleinfluensaviruset også har noen av egenskapene som skal til for å skape en pandemi, er man ekstra varsom og bruker store ressurser på bekjempelse. Det viktigste i bekjempelsen av sykdommen er å oppdage smitten tidlig, streng karantene og avliving av smittede dyr.Man kan vaksinere fugler mot viruset, men myndighetene er forsiktige med bruk av dette. Årsaken er at bekjempelse av sykdommen som helhet er prioritert fremfor beskyttelse av enkelte fugler. Man ønsker at fuglene er mottakelige for sykdom, slik at man kan oppdage sykdommen så tidlig som mulig og sette i gang tiltak for å stoppe den. I Europa har man i mange land fått lov til å vaksinere fugler i dyreparker, for å beskytte fuglene, da disse ofte er truede dyrearter.