Likestilling er for viktig til at vi bare kan snakke om kvinnelige ledere. Hvor lenge skal vi se på at grupper av den norske befolkningen systematisk diskrimineres før vi begynner å snakke om dette som et likestillingsproblem?

Kvinners rettigheter

Ansvaret for å arbeide aktivt med likestilling og inkludering er nedfelt i konvensjoner, lover, planer og andre offentlige dokumenter. Når det gjelder kvinners rettigheter har vi kommet relativt langt, og arbeidet fortsetter på dette området. Men spørsmålet om likestilling er for viktig til at vi kun kan la det handle om å få flere kvinnelige bedriftsledere. Vi må motarbeide diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag.

Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i.

Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom dårlige levekår og lav likestilling, og det er vel kjent at Agder skiller seg markant negativt ut på mange indikatorer som måles innenfor levekårsundersøkelser. Disse to tingene må sees i sammenheng.

I Agders to fylkeskommuner har man tatt dette på alvor og utarbeidet en plan: Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder . LIM-planenforstår likestillingsbegrepet på en måte som omfatter både kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, religion/livssyn, seksuell orientering/kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk og sosial bakgrunn.

Ungdomsgenerasjon

Viktigheten av dette brede perspektivet på likestilling og levekår understrekes av nyere forskning. Nasjonale resultater fra Ungdata (2014)forteller om en ungdomsgenerasjon som i økende grad tilbringer fritiden sin hjemme — så mange som sju av ti er «svært fornøyd» med foreldrene sine, og de aller fleste opplever dem som viktige støttespillere i hverdagen. Det store flertallet av unge har nære venner de kan stole på, og mange er godt fornøyd med lokalmiljøet de vokser opp i. Ungdom opplever skolen som et godt sted å være, og de færreste er involvert i konflikter med lærerne. De er stort sett fornøyd med egen helse, og er optimistiske med tanke på framtiden.

Det er også et gjennomgående trekk at ungdom som sliter psykisk er involvert i ulike typer risikoatferd oftere enn andre.

Samtidig viser den samme Ungdata-rapporten at for mange ungdommer har ulike typer helseplager i hverdagen. Mange sliter med hodepine, magevondt og smerter i nakke, skulder, ledd og muskulatur. Andre sliter med dårlig selvbilde eller symptomer på stress, som «å tenke at alt er et slit» eller «å bekymre seg for mye om ting».

Ser man bort fra noen generelle kjønnsforskjeller (gutter har, i det store og hele, færre fysiske og psykiske helseplager i hverdagen enn jenter har) er det slik at de som har flest psykiske plager liker seg dårligere i lokalmiljøet og på skolen enn de som har god psykisk helse. De har dårligere relasjoner til foreldrene sine, har færre venner, og blir oftere mobbet. Særlig tydelig sammenheng finner vi mellom psykiske plager og det å bli utsatt for mobbing.

Det er også et gjennomgående trekk at ungdom som sliter psykisk er involvert i ulike typer risikoatferd oftere enn andre. De har i betydelig større grad deltatt i kriminalitet, har oftere erfaring med rusmidler, og flere har skulket skolen. Det er altså først og fremst de ungdommene som ikke er spesielt godt tilpasset på skole-, familie- og fritidsarenaene, som i størst grad rammes av dårlig psykisk helse.

Institutt for samfunnsforskning

Vi vet fra andre undersøkelser og praktisk arbeid at fysiske og psykiske plager i hverdagen fordeler seg annerledes når man konsentrerer seg om andre gruppeindikatorer enn gutter/jenter. Rapporten «Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge» (2015) fra Institutt for samfunnsforskning konkluderer med at innvandrere opplever diskriminering på de fleste samfunnsområder. Studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre.

Det å være annerledes på en eller annen måte - et «skeivt» innslag i strømlinjeformede omgivelser - kan by på store utfordringer.

Selv om det de siste årene har skjedd en bedring i livssituasjonen til LHBT-befolkningen finner man at andelen som har forsøkt å ta sitt eget liv er dobbelt så høy som blant heterofile.

Vi som har jobbet lenge i førstelinjetjenesten vet fra før at de ungdommene som slutter skolen er ungdom som ikke passer inn; som har andre talenter og egenskaper enn dagens samfunn og skolesystem makter å gi plass til. Forskningen ser ut til å bekrefte dette inntrykket.

Den virkelige likestillingskampen

Det er her den virkelige likestillingskampen må utkjempes. Det å være annerledes på en eller annen måte - et «skeivt» innslag i strømlinjeformede omgivelser - kan by på store utfordringer. Men det kan også gi ekstra ressurser og ferdigheter i livet. Det å se verden fra et annet ståsted kan gjøre mennesker ekstra flinke til å tenke nye tanker, være kreative og løse problemer. Når grupper ekskluderes, går samfunnet glipp av deres bidrag til fellesskapet, og ofte vil onde sirkler oppstå slik at forskjellene øker, for eksempel når det gjelder helse. Hvis vi ikke jobber systematisk med å forebygge og redusere disse forskjellene vil det koste mye, både i form av utgifter til trygd og helsetjenester, og i form av tapt inntekt. For ikke å snakke om den menneskelige prisen den enkelte betaler.

Å jobbe med praktisk likestilling, integrering og mangfold er både helsefremmende og forebyggende. La oss ikke redusere det til et spørsmål om antall kvinnelige ledere i næringslivet.