18. august skulle elever ved elleve ungdomsskoler i Bergen startet på skolen. En uke senere gjør lærerstreiken at det fortsatt tomt i klasserommene, og flere skoler er blitt rammet.

Rothaugen skole var den første skolen som ble berørt da Utdanningsforbundet tok ut 33 lærere ved skolen 1. juli. Rektor Atle Fasteland er fortvilet over at streiken nå går inn i sin niende uke i Hordaland.

— Det er grådig trist at streiken ikke tar slutt, og nå synes jeg det nærmer seg en katastrofe for elevene som ikke får begynt på skolen. De går glipp av undervisning og kommer ikke i gang. Partene er på vei til å skape et samfunnsproblem for landets tenåringer. Dette er lite holdbart, sier Fasteland til Bergens Tidende.

Les også:

— Lærerne rygger

Det var knyttet stor spenning til om søndagens møte mellom KS og lærerorganisasjonene ville føre til en løsning på lærerkonflikten. Det gjorde det ikke.

Bare en halv time etter at partene gikk inn i lokalet, kom de ut igjen.

— Den store bøygen er kravet om mer pålagt tilstedeværelse, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied til NTB.

— Vi har gått videre og ned på kravet og foreslått mange andre tiltak. Men jo mer vi kommer lærerne i møte, desto mer rygger de, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

Det skal nå være enighet mellom partene at lærernes tilstedeværelse på skolene kan avtales lokalt.

— Men det er nettopp der man ikke får til disse prosessene, og hvor tilliten ikke finnes, så må de være trygge på at de ikke ender opp med å bli pålagt mer tilstedeværelse. Dette må stå tydelig i avtalen. Det er dette det skorter på nå, sier Lied.

Er fortvilet

Fasteland mener begge sider i konflikten må ta ansvar for at det ikke blir noen løsning.

— Utdanningsforbundet må ha tillit til at vi arbeidsgivere kan finne gode løsninger lokalt. Jeg har vært rektor på fire forskjellige skoler, og tror med hånden på hjertet at jeg kunne funnet gode løsninger på dette på alle de skolene, sier han.

Les også:

Frode Nilsen, rektor på Gimle skole, mener situasjonen er fortvilende. Han er bekymret for undervisningen elevene går glipp av.

— Vi venter på å komme i gang alle sammen. Elevene kommer til å merke dette. Først og fremst tenker jeg på tiende klasse som skal opp til eksamen, sier han til Bergens Tidende.

Han sier han hadde forventet en løsning på konflikten.

— Jeg hadde trodd de hadde skjønt alvoret. Partene er ansvarlige begge to, og må komme til enighet nå. Det er deres forpliktelse overfor hele Norge, sier Nilsen, men påpeker at han skjønner lærernes frustrasjon.

Ministeren: - Partene må gjøre mer

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ser alvorlig på situasjonen.

— Jeg tror at presset på partene nå bare vil øke. Både jeg og de som er rammet, forventer at partene gjør enda mer enn de har gjort til nå, for å bli enige, sier statsråden til NTB.

Les også:

Lærerstreiken er trøblete både for voksne og barn, understreker Røe Isaksen.

— Flere tusen foreldre og elever er nå rammet, og også yngre barn blir i større grad omfattet av streiken nå. Det fører til at foreldrene må være hjemme. Det er også slik at for mange blir dette andre uken uten undervisning, og det er ikke slik at vi har overflod av undervisningstimer i norsk skole. Det er her alvorligheten ligger, sier han.

- Skuffet over partene

Langhaugen videregående skole i Bergen har nesten ingen undervisning i de studiespesialiserende fagene på grunn av streiken.

— I tillegg kan vi ikke dele ut bøker til elevene. Vi må nok sette inn en del ekstraundervisning for å ta dette igjen, sier rektor Marit Tokheim.

Hun forstår imidlertid at lærerorganisasjonene nok en gang brøt samtalene med KS.

— At avtaler skal inngås lokalt gir jo ingen garanti for lærerne. Det virker veldig fastlåst nå, sier hun.

Henrik Drivenes, politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Hordaland, er bekymret for at så mange elever går glipp av undervisning.

— Vi er skuffet over begge parter, og redd for hvilke ringvirkninger dette får ut over året, sier han.

I alt er 42 skoler i Hordaland rammet av lærerstreiken. Utdanningsforbundet har sagt at de har en plan for ytterligere opptrapping klar, men at de ikke har satt noen dato for når dette skal skje.