Det sier førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder som følger Storbritannias dramatiske farvel til EU på nært hold.

Mustad har undervist i britiske studier i 25 år, og tilbrakte den nervepirrende valgnatten i London. På forhånd hadde han ingen tro på at britene skulle velge å forlate EU:

— Nei, jeg trodde helt til det siste at britene skulle bli, og ble i aller høyeste grad overrasket da «leave» tok innersvingen på «remain», sier han til Fædrelandsvennen.

Dramatisk

Da dagslyset kom og brexit var et faktum, var det to reaksjoner blant folk på gaten:

— Jeg har vært i finansdistriktet i City og der var det flere som tok tårene og var redde for at selskapene de jobber i skal flagge ut. Men her er også latter og glede blant dem som sier at folket har talt, og at de nå kan styre innenfor sine egne grenser, sier han.

Mustad karakteriserer brexit som svært dramatisk:

— Det er i høyeste grad dramatisk, for Storbritannia er ikke vant til voldsomme endringer. Landet har aldri hatt noen sosialpolitisk revolusjon, og er kjent for å være et folk som tar to skritt tilbake før de nølende tar ett skritt fram. Og når statsminister David Cameron nå trekker seg i tillegg, får vi se om det kommer enda mer ut av dette politiske jordskjelvet, sier han.

Skrekkscenarier

Jan Erik Mustad peker på to hovedforklaringer til at flertallet stemte for å forlate EU:

— Det ene var at Labour gjorde en altfor dårlig valgkamp. De klarte ikke å mobilisere kjernevelgerne i Nord-England og Nord-Wales, og svært mange fra arbeiderklassen stemte for brexit. Det kan ha vippet resultatet.

— Det andre er David Camerons kronargument om økonomisk nedgang og usikkerhet. Han spilte på frykten for konsekvensene i en slik grad at man kunne få inntrykk av at britene sto overfor tredje verdenskrig og at alt ville rase sammen dersom de meldte seg ut. Mange reagerte på at han gikk for langt i sine skrekkscenarier, og tenkte at «så ille kan det da ikke bli». De mente at landet som har vært verdens største imperium gjennom tidene nok ville få en god avtale med EU.

Reell usikkerhet

— Men kan ikke de økonomiske skrekkscenariene også vise seg å bli sanne?

— Det kan det være de blir, og usikkerheten i finansmarkedene vil nok vedvare i en lang periode. At bank- og finansinstitusjoner trekker seg ut av City skal vi heller ikke se bort fra, for markedene operer ut fra hva de tror vil komme til å skje, og mange vil se seg om etter alternativer. Så usikkerheten er reell nok, men man vet ikke omfanget av det hele ennå. Men David Cameron hadde nok tjent på å spille ned disse argumentene, for britene er et nøkternt folk som ikke vil ha amerikanske tilstander med vidløftig retorikk.

— Vil brexit få noen konsekvenser for Norges forhold til EU og EØS?

— Det er usikkert. Jeg regner med at Storbritannia fremforhandler en egen avtale med EU og ikke med EØS, men vi kan ikke se bort fra at EØS-avtalen blir reforhandlet med basis i den nye tilknytningen Storbritannia får til EU. Men på kort sikt tror jeg ikke det vil skje.

— Mange peker på at brexit kan skape en dominoeffekt der flere andre land også vil melde seg ut?

— Ja, dersom Storbritannia får en god avtale, kan andre land få lyst til å ta denne diskusjonen. Samtidig er det fare for oppblomstring av høyreradikale krefter som ønsker å forlate EU. Men EU må også ta dette som et signal om at folk ikke er fornøyd med styringssystemene og sentraliseringen langs den tysk-franske aksen, og sånn sett kan det være bra at britene har dyttet litt på dem, sier Mustad.

Men han medgir at det er vanskelig å overskue konsekvensene bare få timer etter at britene sendte sjokkbølger gjennom Europa:

— Det har nok ikke gått helt opp for oss ennå. Det er veldig spesielt å stå her og se at de stemmer seg selv ut av den europeiske unionen.