— Jeg betaler alltid med kort. Alltid, sier Sondre Homme (22).
Han har ikke en krone på seg, og de siste årene har han droppet å bruke mynter. Han bruker mobilen til å overføre penger til venner, og betaler med kort når han handler. Og det gjelder ikke bare store beløp.
— Jeg drar kortet for å kjøpe en cola, liksom. Kontanter har jeg sjelden, og jeg husker ikke sist gang jeg brukte det. Jeg kjenner ingen som betaler med kontanter lenger. Det er 2016, da er det mest vanlig å betale med kort, sier han.
Lommeboka kvittet kristiansanderen seg med for mange år siden, nå er det bare kortholder som gjelder. Og hvem gir egentlig kontanter i gaver lenger? Det er bare irriterende, mener Homme.
— Hvis jeg får tusen kroner kontant i gave, så er det tungvint fordi jeg må i banken for å sette dem inn. Derfor er det best å få overført pengene rett på konto, så kan jeg kjøpe noe på nettet, eller betale regninger i nettbanken, sier Sondre, som kun tar ut kontanter når han er i utlandet.
99 prosent betaler med kortHøres dette kjent ut? Det burde det for de fleste. For Sondre Hommes kortbruk er ikke unik. Faktisk er den blitt helt vanlig. En undersøkelse fra Nets, tidligere Bankenes Betalingssentral, viser at 99 prosent av oss betaler med kort i dag. Og tre av fire benytter kort i betalingsterminaler oftere enn fem ganger per uke.
Vi tenker kanskje bare ikke over det lenger, at vi stadig sjeldnere putter mynter og sedler i lommeboka. Eller at mange av oss ikke engang har lommebok lenger. Snart er kanskje kontanter bare for eldre, kriminelle og gatemusikanter.
Henger du med i utviklingen? Vet du hva Vipps er? Bruker du mobilen til å betale for varer i butikken? Eller er du en av dem som henger langt etter, som teller mynter når du skal betale i kassa, mens køen bak deg vokser?
Uten kontanter vil ran, økonomisk kriminalitet og svarte penger bli kraftig redusert. I tillegg er det ikke akkurat billig — kontanter koster flesk.
Bankene ønsker kort
— Banker ønsker at kundene skal bruke mer kort, for det er billigst for dem, forteller Gunnar Thomassen, direktør for personmarked i Sparebanken Sør.
— Det er betydelige kostnader knyttet til kontanter. Det koster mye med den manuelle håndteringen, sikkerhet i lokaler med kontanter, arbeid med å tømme og fylle på med kontanter, og det er veldig kostbart å frakte kontanter, sier Thomassen.
Færre minibanker
Kontantene begynner å bli plagsomme. Banker legger ned filialer, de fleste av oss betaler regningene i nettbanken, og vi stiller oss nesten aldri foran de stadig færre minibankene for å ta ut kontanter lenger. Siden 2008 er det blitt 15 prosent færre minibanker her i landet. Vi overfører beløp til et kontonummer når brudeparet ønsker seg penger. Og når du skal parkere i byen? Da finnes det egne apper til mobilen, som EasyPark, der du kan starte, stoppe og forlenge parkeringen når du vil.Fra juni 2015 til juni i år har EasyPark hatt en oppgang på over 130 prosent for mobilbetalt parkering i Kristiansand, noe som er høyere enn resten av landet. Du kan parkere på både Q-park, EuroPark og Kristiansand Parkering sine plasser.
På ti år har bruken av betalingskort doblet seg i Norge, med en økning på 116,7 prosent, ifølge betalingsleverandørselskapet Nets. Og mens det for ti år siden ble gjennomført 767,6 millioner kortkjøp og ble handlet for 319,2 milliarder kroner, ble kortene i fjor brukt 1,66 milliarder ganger og det ble handlet for 584 milliarder kroner.
Stein-Arne Tjore, pressesjef for Nets i Norge, er ikke overrasket.— Det er ikke unaturlig at kortbruken har fordoblet seg på en tiårsperiode.
— Hvorfor ikke?
— Vi har vent oss til å bruke kort, og økningen har kommet jevnt og trutt, uten at vi egentlig har tenkt så mye over det. På 1990-tallet tok vi i bruk kort for alvor. I mange år økte kortbruken ti prosent hver år.
Tjore mener det er tre hovedårsaker til den enorme veksten.
1: Det er stadig flere steder man kan betale med kort.
2: Vi bruker mindre kontanter.
3: Vi bruker kort til å handle for stadig lavere beløp, og vi bruker dermed kort hyppigere enn før.
Inne på butikken Coop Extra Parken i Kristiansand står kunde Bjørg Tone Pettersen klar med bankkortet sitt.
Lettvint
— Jeg betaler alltid med kort, det er så lettvint, og jeg slipper styret med kontanter. De eneste gangene jeg bruker kontanter, er hvis jeg skal ut på byen, for da har jeg mer oversikt over hvor mye penger jeg bruker. Og så tar jeg ut kontanter om jeg skal gi penger i bursdagsgave. Men jeg bruker kontanter mye mindre i dag enn tidligere, sier hun.Kjøpmann Terje Rogstad bekrefter trenden. Han ser den hver eneste dag: Kunder med kontanter ser ut til å være en utdøende rase.
— 80 prosent av kundene våre betaler med kort, og tallet stiger. Det skjer stadig sjeldnere at kunder betaler kontant, sier han mens han piper varer gjennom kassa og forteller at han selv betaler med kort «99,99 prosent av gangene» og at han har sluttet å bruke lommebok.
Holder igjen
Han merker at det er den eldre garde som fremdeles betaler med mynt og sedler.
— Ja, de eldste holder igjen. Hos oss handler en del sosialklienter, og vi merker at også de betaler kontant. Det er ett fett for oss hvordan kundene betaler, men kort er greit, for da slipper vi noe dilldall. Jeg tror ikke kontanter vil forsvinne de neste ti årene, men det blir kanskje en endring i valørene. 50-øringen er borte, nå forsvinner kanskje kronestykkene, spør Rogstad.
— De som bruker kontanter hos oss, er oftest innvandrere. Kanskje er det lettere for dem å bruke kontanter, sier butikkmedarbeider Farid Ramesh i butikken 4 u matvarer, som selv kun bruker kort når han betaler.
Færre mynterNorges Banks egen rapport viser at bruken av kontanter minker. Tallet på uttak fra minibanker har falt hvert år siden 2007, det samme har verdien på uttakene. Antall mynter i omløp holdt seg stabilt i mange år, men nå ser man at det er færre av dem. Fra 2,4 milliarder mynter i 2006, til 1,5 milliarder i 2015.
Mynter på markedetSå, hvor bruker man egentlig kontanter i dag? På Posebymarkedet står bodene på rekke og rad, og det klirrer i mynt når sju år gamle Andrea Gundersen Engelhart skal betale for et plastsmykke hun har sett seg ut. Hun tar fram lommeboka, og teller opp kronene.
— Her er en tier, for jeg skal betale for to ting som koster fem kroner, sier Andrea mens hun regner seg fram til hva hun skal betale. Så gir hun myntene til selgeren, som slenger dem i myntkassa si.
Andrea får 50 kroner i ukelønn hver uke, som hun får for å hjelpe til hjemme. I kontanter.
— Og når jeg skal tømme sparegrisen, tar mamma den med til banken.
Lære pengenes verdi
Pappa Frode Gundersen trasker like bak datteren sin.Det er helt bevisst at han gir datteren mynter i ukelønn, og ikke overfører til et bankkort, for eksempel. Han vil at hun skal lære verdien av penger.
— På den måten får hun et forhold til pengene hun bruker. Jeg tror ikke hun ville fått samme forståelse ved å bruke bankkort. Datteren min lærer om mynter og pengebruk på skolen nå, så det passer bra for oss å komme på markedet så får hun prøve ut det hun har lært i praksis, sier han.
Ikke alle er enige med ham. Stadig flere norske banker tilbyr egne bankkort for barn, helt ned til sju år. Danske Bank tilbyr bankkort for barn mellom åtte og 13 år, mens Nordea har en anbefalt nedre grense på sju år. Også Sparebanken Sør har bankkort til barn under 13 år, et såkalt «Lommepengekort». Hos dem finnes det ingen nedre aldersgrense.
Ingen aldersgrense
— Nei, vi har ikke satt noen aldersgrense. Vi lar foreldrene bestemme når barna skal få bankkort og hvor mye penger de skal ha på kontoen. Dette er et behov som kundene våre har, som vi ønsker å møte, forteller direktør for personmarked Gunnar Thomassen.
Bankens øvre grense på uttak på dette kortet er tusen kroner på fire dager, og tusen kroner ved varekjøp. Altså, to tusen kroner på fire dager. Er ikke det mye for et barn?
— Det kan jeg ikke svare ja eller nei på. Det avhenger av barnets alder og fornuft. Alle barn er ulike.
Thomassen forteller at foreldre har oversikt over barnets kortbruk via mobilbank, og at de kan overføre via nettbank, mobilbank, SMS-bank eller telebank. I dag har 2250 barn eget bankkort hos Sparebanken Sør.
Barn ser voksne betale med kort overalt, hver dag, for de laveste beløp. Inn med kortet. Trykk kode. Godkjent.
Ikke bare positivt
Men det er ikke bare positivt med kort til barn, mener Ellen K. Nyhus, professor i markedsføring ved Universitetet i Agder. Hun har forsket spesielt på økonomisk psykologi, og mener at det kan være vanskelig for barn å forstå verdien av penger om de betaler med kort.— Det blir veldig abstrakt for dem. Det kan være lettvint og tryggere i noen tilfeller, men mange barn sliter med å forstå beløp, altså hvor mye penger de har på kortet, og hvor mye de har igjen etter et kjøp. Barn må nå en viss alder før de forstår tall, sier hun.
Hun mener at sjuåringer er for små til å ha egne bankkort, dersom en vil at barna skal forstå hva betaling faktisk innebærer.
— Ja, for barn må regne i hodet når de betaler med kort. I så fall må man finne en måte å visualisere kjøpet på for dem, men det har jeg ikke sett ennå, sier Nyhus.
Føles nesten gratis
Har du hørt om nevroøkonomi, som studerer hvordan hjernen fungerer når vi tar økonomiske beslutninger? I USA har forskere funnet ut at det er mer aktivitet i smertesenteret i hjernen når man betaler med kontanter enn når man bruker kort (såkalt pain of paying). Når man betaler kontant, aktiveres både området for glede og for smerte i hjernen. Når man betaler med kort, aktiviseres kun gledesområdet. Når kortet brukes, kan varene føles nesten gratis. Det fører igjen til at vi gjerne handler for høyere summer når vi betaler med kort.
— For de som sliter med å kontrollere forbruket sitt, vil det antakelig være best å bruke kontanter. Det er mer konkret, og da blir det lettere å forholde seg til hvor mange penger en har og hvor mye noe koster, sier Nyhus.
Også på Posebymarkedet har den teknologiske utviklingen funnet veien. De har holdt på i 19 år, og nå tilbyr flere av bodene betalingsløsninger på mobil, der du kan betale med app.
Selger Helge Magnus Pedersen speider etter kunder. Han står bak disken, og rundt magen henger pengetasken med vekslepenger. Men det er mobilen som blir stadig oftere brukt til betaling.— Jeg merker at færre har kontanter med seg enn før. Når en kunde vil kjøpe noe av meg, men ikke har kontanter, så kan de betale med Vipps. Da kommer pengene rett inn på min konto. Hvis ikke jeg hadde hatt en slik ordning, hadde jeg gått glipp av flere salg, sier han.
Betaling med mobilFor det er ikke bare bankkort som har tatt over. Det siste året har mobilbetaling tatt Norge med storm. I fjor fikk betalingsløsninger som Danske Banks MobilePay innpass i alle Rema 1000-butikker, mens Mcash har blitt et tilbud på flere andre matbutikker, blant annet Bunnpris. DNBs betalingsløsning Vipps har i dag 1,4 millioner aktive brukere.
Betal med mobil i kirken
Til og med kirkene er oppdaterte på det siste av det siste. Bankterminalene kom til kirkene for flere år siden, og denne høsten kommer mobilløsninger til menigheter som tilhører den norske kirke i Kristiansand, etter at det før sommeren ble innkalt til fellesmøte med alle de daglige lederne for menighetene og bankene.
Med stadig færre som hadde med seg kontanter i kirken, har alternativet tvunget seg fram. Nå skal mobilløsningene brukes til å betale konserter, arrangementer og kollekt.
— Dette vil være helt avgjørende for oss, sier kirkeverge i Kristiansand, Hans Erik Ruud.- Se på situasjonen! Vi har aldri med oss penger lenger, vi bruker ikke kontanter. Alle bruker bankkort i dag. Vi samler inn 12 millioner kroner til menighetene i Kristiansand hvert år, som går til stillinger, støtte, gaver, og vi er helt avhengig av givertjenesten. Mindre kontanter gjør at denne inntekten reduseres. Vi er med andre ord avhengige av å henge med når det gjelder nye betalingsløsninger.
Han ser en stor generasjonsforskjell blant kirkegjengerne.
— Vi samler yngre familier, ungdom og barn til våre arrangementer. De bruker ikke kontanter. Da må vi være i forkant. Nye løsninger, som med mobil, vil åpne et helt nytt marked for oss, sier Ruud.Selv bruker han heller nesten ikke kontanter lenger.
— Vet du hva, nå kjøpte jeg akkurat en bukett på nettet, som jeg sendte av gårde. Det dukket opp en QR-kode da jeg skulle betale, jeg holdt mobilen mot skjermen, og pling, så hadde jeg betalt. Det er en rivende utvikling. Jeg tror at også bankkort snart er overflødige, og vi bare vil bruke mobilen til å betale med.
Hva er ditt forhold til kontanter?
Glenn Rinden (29):
— Jeg har gjerne litt sedler i lommeboka, men ikke mynter. De pleier jeg å legge i bilskåla. Eller jeg gir dem til datteren min, så hun kan bruke dem når hun betaler, slik at hun kan få et forhold til pengenes verdi. Den generasjonen vet vel nesten ikke hva kontanter er. Jeg er nok litt old school, jeg er vant til kontanter fra jeg var liten og føler at jeg ikke klarer meg helt uten. Jeg bruker kontanter hvis jeg kjøper noe som ikke koster så mye, en kaffe på bensinstasjonen, for eksempel. Men det blir mer og mer kort og betaling med mobilen. Jeg har både Vipps og Mcash. Jeg håper ikke at kontanter kommer til å forsvinne, men jeg tror vel at de gjør det. Da vil jo bankene ha kontroll over alle pengene, og det ønsker de vel. Randi Kosberg (69):
— Jeg liker å ha litt kontanter, kanskje et par hundre kroner. Det er greit å ha litt i bakhånd, men jeg har aldri mye penger i lommeboka. Etter at jeg begynte å betale bussen med kort er behovet blitt mindre. Men det kan jo komme loddselgere på døra, og da er det kjekt å ha litt cash. Men det blir jo mer og mer kort, selvsagt, og all handling foregår stort sett med kort. Jeg tror nok det vil ta litt tid før kontantene blir helt borte. Roger Hole (50):
— Det går nesten bare i kort. Hvis jeg har kontanter på meg nå, så er det kanskje ti kroner. Jeg synes i grunnen ikke det er noe greit å ha kontanter, og det er veldig sjelden jeg har det. Det fins jo kortautomater overalt nå. Men jeg tror ikke kontantene forsvinner, ikke i min levetid iallfall. Linn Terez Bende (30):
— Jeg pleier å ha litt kontanter, det er greit å ha det til småkjøp. Akkurat nå har jeg et par hundre kroner i lommeboka, det er nokså passe. Når man har små barn, er det praktisk å ha kontanter hvis de skal ha en is, for eksempel. Jeg har kort til bussen selv, men må betale for sønnen min. Da bruker jeg kontanter. Jeg føler meg litt «naken» hvis jeg ikke har noen penger på meg. Men jeg bruker selvsagt mest kort. Jeg har mikrospareordning, så hver gang jeg trekker kortet går det ti kroner inn på BSU-kontoen min. Det har jeg hatt i nærmere et år, så det er blitt noen tusen. Jeg tror ikke kontanter kommer til å bli borte. Jeg jobber på apotek, og de eldre er ikke så glad i kort. Mange tar ut penger en gang i uka, og mange eldre har problemer med å treffe de små tastene. Da må de oppgi pinkoden til andre for å kunne bruke kort. Det er jo ikke heldig.