— Jeg bruker omtrent ikke vanlig bokmål på sosiale medier. Jeg skriver nesten bare på dialekt - fordi det er mye enklere, kjappere og fordi alle andre gjør det, sier Mari Iversen fra Stavanger.
— Så bruker vi sykt mye engelsk, tilføyer Elise Rustad.
— Som thanks, eller ty, btw (by the way) og np (no problem).
De fire jentene Aftenbladet møter på McDonald's er alle elever på St. Olav videregående skole i Stavanger. Ungdommene mener de lar seg påvirke av språkbruken til andre på sosiale medier, ikke minst når det gjelder hvilke engelske uttrykk som blir brukt, og at det på den måten har oppstått noen uskrevne skriveregler på Instagram, Snapchat og Facebook.
— De fleste som har vår dialekt skriver nesten helt likt, men enkelte ord blir skrevet på mange forskjelllige måter. Ikkje, for eksempel. Noen skriver også «isje», «ishe» og «iche», opplyser Kristin Serck-Hanssen.- Men ingen skriver «ikke»?
— Nei, svarer jentene på likt.
Serr?
En fersk studie fra Universitetet i Oslo viser at mange av slangordene som er populære blant unge kommer fra engelsk og mange av dem er akronymer, altså ord satt sammen av initialene til ordene i et uttrykk, som vi finner mange av i chatting, på SMS og i sosiale medier. Lol, yolo og swag er alle engelske akronymer og de tre mest siterte ordene voksne ikke kan i studien Forskningskampanjen. Vi finner norske oversettelser av slike akronymer, som dleg (du lever én gang) og vi finner helt egne norske akronymer, som ins (ikke noe spesielt, inne på topp 10-lista over ord de voksne ikke kan).
— Det muntlige språket er også en viktig kilde til slangord, seriøst, ofte forkorta serr, har ikke nødvendigvis noe med internett å gjøre. Det er det 5. mest hyppig nevnte ord som de voksne ikke bruker, sier Kristin Vold Lexander, en av forskerne som har arbeidet med studien.
Lokale forskjeller
— Ungdommene skriver temmelig likt i sosiale medier, men de følger ikke formelle regler?
— Språk brukes til å uttrykke identitet og tilhørighet. Gjennom bruk av ord og uttrykk som er felles for ei gruppe markerer en tilhørighet til denne gruppa. Andrée Tabouret-Keller og Robert LePage kaller dette for acts of identity og påpeker at innad i gruppa vil en gjensidig positiv respons på de ulike medlemmenes måte å snakke på føre til en fokusering av språkbruken, der den blir likere og likere.
Vi kan også snakke om en glokalisering av barn og unges språkbruk: ord og uttrykk som er i bruk globalt blir tatt i bruk og tilpasset lokalt språk.Studien viser at lol, yolo og swag er like populære blant gutter og jenter, og at lol er det mest nevnte favorittordet på både Vest-, Øst— og Sørlandet. Dette er ord som kan sies å representere en global språkbruk som signaliserer barn og unge som behersker nettspråket. Så kan en markere lokal tilhørighet både ved å modifisere og oversette slike ord, og ved å bruke lokale ord. Flæ er spesielt populært i Vestfold, mens kødda er mye mer populært i Rogaland enn på landsbasis.
— Det er også interessant at helt streite norske ord som hei, ja og fotball er blant de desidert mest populære favorittordene på landsbasis, sier forskeren.
Språket tar ikke skade
Denne miksen av globalt, nasjonalt og lokalt gjenspeiles også i hva elevene oppgir om sin språkbruk på nettet: rogalendingene bruker både jørpelandsk, sandnesisk, karmøysk, stavangersk og jærsk, i tillegg til bokmål og nynorsk og en veldig hyppig rapportert bruk av engelsk/amerikansk, sier Lexander.
— Vil dette føre til endringer i det offisielle skriftspråket vårt?
— Mange undersøkelser av barn og unges skriveferdigheter viser at hyppig bruk av SMS, chatting og lignende ikke medfører dårlige resultater i rettskrivningsoppgaver. Barn som vokser opp i flerspråklige familier lærer seg fort at det dreier seg om ulike språk og bruker dem deretter. De skiller likedan mellom ulike sjangre og ulike situasjoner og vet når det passer seg å skrive «dleg» og når det ikke passer.
Bruker ikke tegnsetting
— Vi går ikke tilbake og retter når vi taster feil og vi bruker ikke komma, punktum eller stor bokstav i meldinger, sier de fire jentene vi møter.
— Så lenge man forstår er det ikke vits. Vi gidder ikke å bruke tid på det. Dessuten bruker vi masse «emoji-er» (smilefjes) og kroppsspråk på bilder for å utdype hva vi mener eller hvordan vi har det.
— Er det ikke vanskelig å skrive korrekt norsk i stiler når dere skriver så mye feil i sosiale medier?
— Det går egentlig ganske greit. Men særlig etter ferier er vi nok litt ute og kjører med norsken, innrømmer de fire 16-åringene.
Aldri har noe så lite gjort så mye for så mange.