En fersk undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB viser at nordmenn i gjennomsnitt bruker 270 kroner på årets adventskalender.
Det er en økning på hele 31 prosent sammenlignet med i fjor.
Personer i alderen 30-39 år planlegger å bruke 353 kroner i snitt. Generelt planlegger kvinner å bruke mer enn menn, 314 kroner versus 224 kroner.
24 dagers gavebonanza
— Førjulstiden er blitt til en 24 dagers gavebonanza hvor foreldrene prøver å finne på ting og gjenstander som barna neppe har bruk for.
Det sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender.— Vi vet at norske barn i snitt allerede har mye leker og ting. Dette er gjenstander som gir miljøbelastning når de produseres, og de havner ofte på søppelhaugen etter kort tid, legger han til.
- Setter større forventninger til oss selv
Forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl, har også merket seg at det blir mer og mer vanlig med pakkekalender, med 24 små pakker som fort kan bli dyrt.
— Jeg tror nok dessuten vi setter større forventninger til oss selv enn det som forventes av barna. En enkel sjokoladekalender til 10 kroner kan også bli en suksess. Å finne 24 billige ting som ikke bare skal være tull, er ikke lett. Ikke minst setter det kreativiteten på prøve, sier hun.
- Et poeng at det er ventetid
Fremtiden i våre hender synes kalendere er en fin tradisjon, men det bør være enkelt å finne gaver med liten negativ miljøpåvirkning.— Å gi bort kortreiste opplevelser, tid med barna, eller hverdagsting som blyant eller viskelær som man har bruk for, er fint. Eller kan man gi kvalitetsting som varer lenge. For eksempel noen deler til en legofigur hver dag, sier Hermstad.
— Men, det er også et poeng i seg selv at adventstiden skal være nettopp en ventetid , hvor vi ser frem mot julen og det sosiale samværet, legger han til.
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppe og Twitterprofil for Familie og oppvekst
Les også: