Nok et år er lagt bak oss. Et år med konflikt, krig, uroligheter og en rekke debatter om stort og smått.

Folk flest har vist seg fra sin beste side når det kommer til håndtering av flyktningkrisen. Mange bruker flere timer på dugnadsarbeid for å sørge for at våre nye landsmenn blir tatt godt inn i varmen. Kommune-Norge viser raushet og vilje til å bosette flyktninger, noe jeg håper blir videreført i det nye året også. Flyktningkrisa har nok uten tvil påvirket det politiske bildet i Norge i større grad enn det vi kunne forutsett for bare et år siden.

Meningsløst og uproft

Den sittende regjeringen med Listhaug i spissen preget nyhetsbildet de siste dagene i 2015. Vår nye innvandrings— og integreringsminister sa i høst at det å vise godhet er tyrannisk. At et medlem av Norges regjering ytrer seg på denne måten er totalt meningsløst og uproft. Det burde være en hver regjerings vilje å vise godhet i kraft av politiske vedtak og beslutninger, uansett hvor på den politiske fløyen regjeringspartiene befinner seg.

Åsmund Mjåland

For å føre en human flyktningpolitikk og håndtere den krisesituasjonen som utspiller seg i verden trengs det godhet. Denne regjeringen har til nå ikke vist det. Når Listhaug la frem innstramningsforslagenetok det ikke langt tid før de andre partiene på Stortinget kom med sine meninger om forslagene. SVs Karin Andersen ga uttrykk for at Listhaug er totalt uegnet for hennes oppgave, som går ut på å håndtere flyktningkrisen. Regjeringens støtteparti KrF varslet også at de neppe ville gå med på alle punktene på Listhaugs ønskeliste.

Båret på gullstol

Sirkus-Listhaug fortsatte helt til årets slutt. I god Listhaug-ånd sa hun at flyktninger ikke kan bli båret på gullstol inn i Norge. Vel, jeg kan ikke huske å ha sett noen gullstol. På de rystende bildene fra områdene rundt Middelhavet har vi sett døde barnekropper flyte i land. Spedbarn utstyrt med oransje redningsvester på den farefulle ferden over den ville sjøen. Kvinner, menn og barn som utsetter seg selv for en livsfarlig reise i håp om et bedre liv. Bare det i seg selv forteller en hel del om hvor ille situasjonen på den andre siden av dammen er.

Burde ikke vårt ønske heller være å fremstå som et raust og solidarisk land, hvor flyktninger er velkommen?

Over 3770 flyktninger og migranter døde i fjor i det de prøvde å ta seg over Middelhavet. Det er over 3770 for mange. Ingen av disse hadde en gullstol med seg i lasten.

Er tiden i det hele tatt moden for slike innstramminger som Stortingets flertall og regjeringen varsler? Burde ikke debatten dreie seg om hvordan Norge kan bidra til å redde flest mulig? Det er helt utrolig at regjeringen i det hele tatt har brukt såpass mye tid og energi på å utarbeide disse forslagene, fremfor å legge fokuset der det burde være.

La oss gjøre ordet godhetstyranni om til noe positivt.

Stadig blir det trukket frem hvilke store konsekvenser flyktningkrisen vil ha for landet vårt, og det er ikke tvil om at krisa bidrar til nye utfordringer for oss, men vi er pent nødt til å ta de utfordringene på strak arm. Flyktningkrisa ser ikke ut til a dabbe av på nyåret. Folkets, Stortingets og regjeringens intensjon burde være å redde flest mulig liv — ikke finne ut hvordan man skal hindre flest mulig å komme til landet vårt. Vil vi at Norge skal være et land som ikke er attraktivt å komme til? Burde ikke vårt ønske heller være å fremstå som et raust og solidarisk land, hvor flyktninger er velkommen?

Trygg endehavn

Snu situasjonen på hodet og se hvilke konsekvenser det vil få for flyktningene om de ikke har en trygg endehavn å komme til hvor de kan begynne et nytt og bedre liv.

Slik ullen retorikk som blir brukt av regjeringen med Listhaug i spissen bidrar ikke til det bedre. Det virker totalt mot sin hensikt. Uvitenhet skaper uro, og når regjeringen, som skal representere Norge utad tar til orde for strenge innstramminger og viser en kald skulder til mennesker i nød - da burde regjeringens medlemmer begynne å se på seg selv og hvordan de fremstår.

Jeg ønsker også å rose KrF for å ikke sitte tause i båten når Høyre og Frp sine representanter kommer med banale utspill

Det blir spennende, og får jeg si nervepirrende, å se hvordan det borgerlige samarbeidet kommer til å håndtere flyktningkrisen i det nye året. Jeg ønsker også å rose KrF for å ikke sitte tause i båten når Høyre og Frp sine representanter kommer med banale utspill. Knut Arild Hareide har gjort en god figur i en ellers så vanskelig og krevende situasjon. Det må ikke være lett for et parti som setter menneskeverd i sentrum å være støtteparti til en regjering bestående av Høyre og Frp.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik sa følgende om Frps innstramminger: Vi må leve opp til den stolte arven fra Fridtjof Nansen. Vi må hjelpe så mange vi kan. Jeg blir trist når jeg ser hvordan Frp forholder seg, og kun er opptatt av hvordan vi kan begrense antallet som kommer.

La oss gjøre ordet godhetstyranni om til noe positivt. Jeg tror det finnes mange godhetstyranner i landet vårt, og jeg er nok en av dem. Folk som vil det beste for våre medmennesker, folk som ønsker å hjelpe og folk som utfører solidaritet i praksis - de er godhetstyranner og burde bære tittelen med stolthet.