«Usystematisk bruk, underforbruk og feil bruk av tolk kan føre til svekket rettssikkerhet, fare for liv og helse samt sløsing med offentlige ressurser.»
Aktualisert av flyktningkrisen sendte Barne-, likestillings— og inkluderingsdepartementet (BLD) denne advarselen 12. oktober til samtlige departementer.
Politiet: Stort behov
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som er nasjonal fagmyndighet for tolker, har registrert behov for tolker i 114 språk.
— I situasjonen med økte flyktningankomster er de mest prekære språkene arabisk, pashto, oromo, dari, soranni, badini og kurmanji, sier Liv Kolstad Zehouo, seksjonsleder ved Tolkeseksjonen i IMDi.- Mangel på tolker blir en propp i systemet. Konsekvensen i utlendingsforvaltningen kan bli at samtaler ikke kan gjennomføres og at saksbehandlingstiden forlenges, sier Zehouo.
I et innspill til tolkeutredningen skrev Politidirektoratet i mars at Politiets utlendingsenhet (PU) er kjent med bruk av ukvalifiserte tolker. Krav om registrering innen 24 timer fører til en situasjon «hvor det ikke er mulig kun å benytte statsautoriserte tolker, eller tolker med dokumentert kvalifikasjon.» Et misforstått avslag på asylsøknad kan i ytterste konsekvens føre til utvisning, tvangsretur, uttransporteringsgjeld og innreiseforbud, påpeker PU.
Kurderen Saman Mohamady fra Iran ankom Norge tirsdag fra Sverige. Onsdag ble han registrert av PU på Tøyen.
- Jeg har hørt mye flotte ord om Norge, rettigheter og respekt. Jeg ønsker å starte et nytt liv her som asylsøker, sier han.
Tolken, hvis navn er anonymisert etter PUs ønske, sier hun har det travelt for tiden. I går jobbet hun dagtid på Tøyen og kveldstid i Råde.
— De siste månedene har det handlet om å holde hodet over vannet, sier Christian Johan Havstad, teamleder i registreringsavdelingen til PU på Tøyen.
På de mest travle dagene er opptil 80 tolker i sving på Tøyen. Ti og ti asylsøkere får innledende sesjoner med en og samme tolk for å spare tid og ressurser.
Vi bruker alle tilgjengelige, arabiske tolker i denne situasjonen.
— Vi opplever nå et stort, stort behov spesielt for arabiske tolker, i tillegg til tolker for språkene kurmanji, dari og pashto. Vi bruker alle tilgjengelige, arabiske tolker i denne situasjonen. Det gjør det krevende å registrere så mange som mulig, sier han.
— Når det er så mange ankomster fra Syria, forplanter mangelen på tolker seg utover i systemene til PU, UDI, Utlendingsnemnda og helsevesenet, sier Havstad.
Bekymret over kvaliteten
Liv Kolstad Zehouo hos IMDi karakteriserer behovet for arabiske tolker ved PU som prekært.
— Tolkebehovet som nå merkes i PU og Utlendingsdirektoratet (UDI), vil sige ut i kommunene. Det er viktig at kommunene er på banen og planlegger for økt behov allerede nå, sier hun.
Ikke minst er IMDi bekymret for nivået på tolkene som brukes.
— Blant kandidater med tolkeerfaring fra rettsvesen, politi, og advokater strøk henholdsvis 62, 65 og 68 prosent på Tospot-testen. Det er ikke en godkjenningstest, men en gloseprøve for å luke ut de som absolutt ikke bør jobbe som tolk. Det viser hvordan rettssikkerheten er truet, sier hun.
— Domstolene sier selv de er bekymret over dårlig kvalitetssikring av tolkingen i justis-, utlendings-, helse- og omsorgssektoren, fordi kvaliteten på bevis som fremlegges og avgjørelser som er truffet i andre instanser, kan være påvirket av kvaliteten på tolking. Slik forplanter uriktig tolking seg inn i rettssaker. Det er et rettssikkerhetsproblem, sier Zehouo.
— Det skumleste er imidlertid de feilene som ikke oppdages, sier hun.
Bruker familie og venner
IMDi er bekymret over den dokumenterte bruken av familie og bekjente som tolker eksempelvis i helsesektoren, straffesakskjeden, barnevernet, grunnskolen og Nav. Seksjonslederen hevder hverken brukere eller offentlig sektor har innsett konsekvenser dette kan få, ikke minst for enkeltskjebner.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har karakterisert underforbruket av tolker i offentlig sektor som «urovekkende» i sin høringsuttalelse til tolkeutredningen.
I en Fafo-rapport fra 2010 beskriver en mor på et asylmottak at vedtaket om begrenset oppholdstillatelse ikke ble formidlet på et språk hun forsto av politiet eller mottaket. Da hun skjønte innholdet, var klagefristen utløpt.
UDI: — Vil utfordre hele Norge
Ventetiden på asylintervju blir forlenget dersom UDI mangler tolker i noen språk, ifølge avdelingsdirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Vesna Curk.
Men UDI har ikke merkbar mangel på tolker akkurat nå. Et større tolkebehov oppstår først når flere saksbehandlere ansettes.
Lena Grønland, leder for UDIs språkenhet, sier UDI kanskje må øke kapasiteten fra 150 saksbehandlere i dag til 450 neste år. Dermed må UDI rekruttere nye tolker og bedre utnyttelsen av dagens tolkekapasitet.
Grønland sier det nasjonale tolkeutvalget i fjor ikke kunne forutse prøven Norge nå er satt på.
- Nå må vi løse en stor etterspørsel etter tolker i noen språk. Det vil utfordre hele Norge, sier enhetslederen som satt i utvalget.
Grønland sier hvert eneste vedtak er viktig for hvert enkelt menneske.
— Norge har ikke dødsstraff, men blir du sendt ut av Norge på bakgrunn av feil avgjørelser hos UDI eller Utlendingsnemnda (UNE), kan du få dødsstraff. Det ansvaret tar UDI på fullt alvor. Samtidig kan man aldri garantere at tolkingen blir helt feilfri. Heldigvis finnes det mange sikkerhetsventiler og omgjøringsmuligheter, også hos UNE, sier hun.
Akuttmottakene koster rundt 15 millioner
Får 250 asylsøkere denne uken