Siden 2003 har antall elever i den offentlige skolen blitt redusert, mens elevtallet i private skoler har økt med mer enn 30%. En rekke offentlige skoler er lagt ned og flere religiøse friskoler er enten etablert eller er under etablering.

Steinar J. Olsen

Religiøse skoler hemmer integrering fordi de bidrar til en sterkere organisering av barn basert på religion og etnisitet, i stedet for at barn og unge får gå i fellesskolen hvor de lærer hverandre å kjenne på tvers av livssyn. God integrering skapes ved å styrke fellesarenaene. Mennesker blir tryggere på hverandre, opplever inkludering og forstår at de er like — uavhengig av bakgrunn. Det bygger samhold og utvikler felles identitet. Statsstøtten bør fjernes

Styrken ved den norske skolen har vært at vi har integrert barn med ulik religiøs og sosial bakgrunn. Fellesskolen mister et viktig mangfold dersom enda flere barn skal gå i religiøse skoler. Det har en egen verdi å ha størst mulig bredde i elevmassen, ikke skape miljø- eller klasseskille på grunnlag av livssyn allerede fra 6-årsalderen. En fersk rapport fra den britiske religions- og troskommisjonen slår fast at religiøse skoler både skaper sosiale skiller og mindre forståelse på tvers av religioner.

Vi trenger private skoler med et pedagogisk alternativ, men det er ikke et offentlig ansvar å finansiere religiøse skoler. Statsstøtten bør reduseres og på sikt fjernes helt. I dag er det etablert mange kristne og katolske skoler. Dersom ikke finansieringsordningen endres, vil vi også få en rekke muslimske skoler i Norge. Vi vet fra andre land at segregerte skoler basert på religion, har vært et hinder for god integrering.

Stanford CEPA har gjennomført en undersøkelse blant amerikanske skoler som viser at segregeringsnivået er høyt i mange private skoler, særlig blant katolske og andre religiøse skoler. I mange skolekretser samles barn av hvite, kristne foreldre i religiøse skoler med det resultat at de offentlige skolene har en elevsammensetning som ikke gjenspeiler befolkningsgrunnlaget i skolekretsen.

Det er stor grad av foreldremedvirkning i den norske skolen og fellesskolen trenger foreldrepåvirkning fra aktive, kristne foreldre. Når mangfoldet av elever blir mindre på hver skole, så taper alle. Fellesskolen har vært en bærebjelke i det norske demokratiet. Og den er verdt å kjempe for.

Norge har ingen statsreligion

Som en del av tros- og livssynsfriheten, bør norske myndigheter fortsatt godkjenne religiøse skoler som holder seg innenfor lovverket. Trosfrihet og retten til å starte skoler med et religiøst livssyn er godt fundert i menneskerettighetene. Menneskerettighetene om religionsfrihet bygger imidlertid på at livssyn er en privatsak og at offentlige institusjoner ikke skal fremme eller representere noe livssyn. Barn skal lære om livssyn og de forskjellige religionene, men skolen skal stå for en nøytral formidling. Det gjør ikke de religiøse skolene. De religiøse skolene har tvert imot som formål å fremme sin religion og oppdra barn og unge i sin trosretning.

Norge har ingen statsreligion. Det er et viktig prinsipp at trosopplæringen overlates til familiene og til trossamfunnene. Offentlig finansierte skoler skal ikke være en arena for forkynnelse. Religiøs oppdragelse av barn hører hjemme i den private sfære, ikke med myndighetenes velsignelse gjennom statsstøtte.

I tillegg til bremseklossen religiøse skoler er for god integrering, har vi også en rekke eksempler på at friskolene står for et verdigrunnlag som ikke er forenelig med et tolerant, likestilt og moderne samfunn.

Mange religiøse skoler krever at lærerne undertegner et verdidokument der de tar avstand fra homofile ekteskap. Noen friskoler krever at ansatte må være lojale til et verdisyn som innebærer nei til selvbestemt abort og nei til sex utenfor ekteskapet. Andre religiøse skoler går så langt at de sier det er problematisk dersom de ansatte gir uttrykk for at de aksepterer skilsmisse. En religiøs skole fikk kritikk i forbindelse med Operasjon Dagsverk, da ledelsen ved skolen forsøkte å nekte elevene å samle inn penger til formål som seksualopplysning i Sør-Amerika.

Dette er eksempler på et intolerant og diskriminerende verdisett. Et verdisett som er en del av grunnlaget for den opplæring og forkynnelse barn får på religiøse skoler.

Viktige fellesarenaer

I en urolig verden er det viktigere enn noen gang at vi hegner om våre liberale, humanistiske og universelle verdier, og at vi har felles møteplasser. Skole, idrett, lag og foreninger må favne alle og ha rom til alle.

Vi trenger en sterk fellesskole hvor ulike kulturer og religioner møtes og utfordres. Gode og trygge flerkulturelle samfunn skaper vi best ved la flest mulig møtes i en felles læringsarena hvor meninger testes i møte med like og ulike bakgrunner. Da vil flest mulig barn få mulighet til å vokse opp med forståelse og respekt for hverandre. Også for hverandres livssyn.