Nå er sesongen for slike teltmøter på hell. Den har forløpt uten problemer, men i ett telt på Justøya ble vekkelsen hemmet av et par hyttenaboer som laget helvete på grunn av for høyt lydnivå.

På vandringen gjennom livet har jeg også kjøpt årer i misjonsbasarer, og med store barneøyne vært vitne til miraklene som utspilte seg på flanellografen. Jeg har selv sett Jesusbarnet, sirlig klippet ut i flanell, bli lagt i krybben, og møtt tre vise menn fra Østerland, som ledet av en stjerne, ankom med gull, røkelse og myrra i bagasjen på kamelryggen.

Danset rundt sine avguder

Kuholmen: Han sysler ikke med hagearbeid, Jan Vincents. Han er mer den typen pensjonist som løfter vekter og går på treningssenter. Hagen rundt hans barndomshjem på Kulholmen tar samboeren seg av. Foto: Kjartan Bjelland

Jeg har i Misjonshuset i Dronningensgate sett ganske mange filmer fra misjonsmarken, hvor nakne hedninger danset rundt sine avguder, og med forferdelse opplevd at filmen begynte å flimre, at perforeringen i løpet av sekunder satte seg helt fast i tannhjulet på fremviseren, og at både hedninger og misjonærer flammet opp og ble ofret foran den glohete lyspæren bak filmvinduet.Jeg har også vasset til knærne i byens mest brukte vik for voksendåp, mens andres synder skvalpet rundt leggene mine.

Det nifseste var likevel å gå til byen 1. mai for å se kommunistene som marsjerte rett inn i fortapelsen med røde faner.

I min oppvekst ble det meg fortalt at katolikkene ville ende i helvete, det var det nifst å tenke på om noen vi kjente kunne ha gått seg så vill. Det nifseste var likevel å gå til byen 1. mai for å se kommunistene som marsjerte rett inn i fortapelsen med røde faner. De var like ille ute å kjøre som de som forsøkte å skjule ansiktet sitt i køen utenfor Vinmonopolet i Tollbodgata, hvor de skulle kjøpe flasker fylt til korken med fortapelse, mens barna satt hjemme og sultet og frøs.

Mange som tilhørte lavkirkelige menigheter mente nok også at kollektive medlemmer av Statskirken, og til og med de som mente noe med medlemskapet, ikke burde føle seg for sikre på å bli med dit hvor ikke rust og møll fortærer, og ingen tyver bryter seg inn og stjeler.

Stupte like i helvete

I 1953, da jeg var 12 år gammel, sa O. Hallesby, teologiprofessor ved Menighetsfakultetet, predikant i Indremisjonen og formann i Santalmisjonen, i en radiotale:

«I kveld står jeg her i Kristi sted, jeg taler sikkert til mange her i kveld som vet de er uomvendte. Du vet at om du stupte død om på gulvet i dette øyeblikk, så stupte du like i helvete. Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete.«

Man skal ha et ganske stort ego hvis man sier som Professor Hallesby: «I kveld står jeg her i Kristi sted!» — og altså opptrer som Kristusvikar, anklager og dommer.

Hvordan kan du som er uomvendt legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete.

Svovelpredikantene fra Hallesbys tid forsøkte energisk å skremme folk til vettet, men som kjent er det lettere å skremme folk fra vettet enn til vettet.

Det skal i rettferdighetens navn sies at det er skjedd ufattelig mye med helvete siden jeg var barn, og med tolkningen av Bibelen. Helvetes flammer brenner ikke like friskt som den gang, og enkelte kristne er ikke engang sikre på at det brenner der i det hele tatt.

Frilynt kristendom

Vårt bysbarn, Kristian Schjelderupsom var oppvokst i Dypvåg, og ble ordinert til prest i Kristiansand domkirke i 1945, og utnevnt til biskop i Hamar bispedømme to år etter, representerte det som ble kalt frilynt kristendom. Han gikk imot Hallesby og mente at perleporten ville være åpen for langt flere enn de Hallesby mente ville slippe inn.

I 1927 var Schjelderup med på å starte Landslaget for frilyndt kristendom. Året etter var han den eneste søkeren til stillingen som sogneprest i Værøy og Røst, et sted som Per Fugelli, som var distriktslege der i 3 år, fra 1970 til 1973, har skapt ufattelig mye blest om, og som siden den gang gjerne har omtalt seg selv i tredje person entall. Schjelderup havnet ikke på Værøy og Røst. Kirkeminister Hasund nektet han ordinasjon på grunn av hans romslige bibeltolkning.

Helvetes flammer brenner ikke like friskt som den gang, og enkelte kristne er ikke engang sikre på at det brenner der i det hele tatt.

Det var med større grad av dristighet enn de fleste er klar over at Arild Edvardsenslapp predikanter utenfor den harde pinsekjerne opp på scenen i Sarons dal, og til og med lot dem plante sine ideer i Kvinesdalsgresset uten at noen fotfulgte dem med ugrasdreper.

Følger Bibelens ord til punkt og prikke

Fremdeles finnes det en hard kjerne troende som følger Bibelens ord til punkt og prikke, og som ikke forstår at mye er fortalt i form av lignelser. Som tror at jorden ble skapt på syv dager, og at dagens kvinner stammer fra Adams ribben. De dukker gjerne opp i leserspaltene i denne avis, og ligger nå på kne og ber om frelse for Knut Arild Hareide, som i år gikk i homotoget under Pride Parade i Oslo for å vise sin sympati med ofrene i Orlando. De ber sikkert også for Arild Edvardsens sønn Rune, som følger budskapet i Matteus 7:1: «Døm ikke, for at I ikke selv skal dømmes; for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes».

Ikke minst så ber de for prester som vier likekjønnede par, og gynekologer som utfører abort.

På nittitallet var jeg til middag hos tidligere biskop i den katolske kirke i Oslo, den nå henfarne John Willem Gran. Han hadde beveget seg fra ateismen, gjennom buddhismen og til katolisismen, og mente at mange som kom til himmelen ville bli overrasket over hvem som var der, og ikke minst over å registrere hvem som manglet.

Kanskje er perleporten mindre trang

Hvis det finnes noen himmel, så vil nok mange som kommer dit erfare at Biskop Gran hadde rett.

Kanskje er perleporten mindre trang enn de kristne, til og med de frilynte, tror. Kanskje må de tilbringe evigheten sammen med katolikker, buddhister, homofile, og abortleger.

Til hverdags bruker vi uttrykket «Den som lever får se».

I denne sammenheng blir det altså den som dør som får se.

Ha en god helg.

Likte du denne artikkelen? Les tidligere fredagskommentarer signert Jan Vincents Johannessen: