FORSAND: — Hvorfor ingen har gjort det før? Dette er ikke nødvendigvis for alle. Det kreves meget gode klatretekniske ferdigheter, kombinert med evnen til å ferdes trygt i svært eksponert terreng, svarer Jon Egil Auestad til Aftenbladet.

Til daglig jobber han som advokat i Deloitte Advokatfirma. Mandag brukte han og klatrekameraten Øyvind Salvesen 8 timer på å rappellere ned fra toppen av Preikestolen til ura under det berømte turistikonet. Så tok de turen opp igjen.

Riktignok forsøkte avdøde Rolf Bae og Jan Frode Myklebust å klatre Preikestolen i 1995. Underveis måtte de endre kursen. Etter to dagers klatring kom de kom opp omlag 300 meter øst for kjendisen i Lysefjorden.

— Grunnen til at ikke flere har klatret her er en kombinasjon av flere ting. Det klatres norsk stil (uten borebolter). De færreste er interesserte i å gå løs på steinura under selve Preikestolen. De siste 60 meterne er overhengende, utdyper Auestad, som bor på Sandnes.

Provoserte

Øyvind Salvesen kommer fra Bergen, men flyttet til Rogaland da han traff ei jente fra Sandnes. De to klatrekameratene ble motivert av en polsk klatrer, Marcin Tomaszewski, som nylig boret inn ekspansjonsbolter i Preikestolen, firte seg 20 meter ned og klatret opp igjen langs tauet.

Det ble gjort som et reklamestunt og skapte sterke reaksjoner i klatremiljøet i Rogaland. Slike borebolter er permanente installasjoner - og bannlyst.

I fjor fjernet Stiftelsen Preikestolen en jernstang på Preikestolen. Årsaken var at de var lei vågestykker på platået.

preikestolen 2.jpg

Auestad og Salvesen hadde med seg vinkelsliper for å fjerne boltene, men bladet knakk under transporten. Så det vil bli gjort ved en annen anledning. For øvrig har polakken lovet å komme tilbake og rydde opp etter seg. Øyvind Salvesen forklarer forskjellen.— Dette er første gang hele Preikestol–formasjonen er klatret. Det polakken gjorde er veldig kontroversielt. Hvis man plasserer en borebolt så har man laget en installasjon som fjerner potensialet for å oppleve de utfordringene som fjellet gir i seg selv. Det vi gjorde var å ta med naturlig sikringsutstyr. Små metallkiler på en vaier og kamkiler, altså bevegelig utstyr til å sette inn i sprekker og svakheter i fjellet. Dette er midlertidige sikringspunkt som førstemann plasserer og andremann fjerner på vei opp. Dette er sporløs ferdsel. Men la det være sagt. Polakken er en veldig merittert klatrer, en av to som klatret en ny vinterlinje i Trollveggen i fjor. Han har flere storveggprestasjoner, blant annet en ny linje på Kjerag. Dette er en veldig flink klatrer, men jeg tror dette var et publisitetsstunt for å tiltrekke seg sponsorer, forteller Øyvind Salvesen, som driver Salvesen Fjellsport og driver med fjellføring, guiding og klatreaktiviteter.

Ingen inngrep

De to klatrerne gikk den vanlige turstien opp. På toppen rigget de fester med naturlig sikringsutstyr, som ble fjernet etterpå. Så rappellerte de flere taulengder ned, cirka 180–200 meter. Det vil si bunnen av selve den karakteristiske formasjonen. Etter hvert trakk de tauene med seg og laget nye fester nedover i fjellveggen.

— Vi klatret med alt utstyret på selen og plasserte fester underveis. Det er dette som er god stil i klatreverden. Dette er en ærlig bestigning på Preikestolens premisser. Med bare naturlige fester. Ingen inngrep ble gjort, sier Salvesen.

- Hvorfor begynte dere ikke ved Lysefjorden?

— Den bragden gjenstår, men man får en lang tur opp ei steinur. Klatreteknisk tilfører det ikke noe. Selve Preikestolen har bare 200 meter som er klatremessig interessant, forklarer Salvesen

Vurderer å anmelde polakk

Preikestolen er et nasjonalikon. Lokale myndigheter kan forlange at borebolter fjernes. Hvis stadig nye borebolter plasseres på toppen av Preikestolen og i fjellveggen kan det skape negative holdninger til fjellklatring, både blant publikum og hos myndighetene.

Det er grunneier som må gi tillatelse til å plassere faste installasjoner. Dessuten er den norske klatretradisjonen negativ til boltede ruter i fjellheimen. Per Henriksen er tidligere klatrer og i dag driftsansvarlig i Stavanger turistforening. Han vurderer å politianmelde polakken.

— Det er dumt at folk gjør sånt. Ingen liker bolter på toppen av Preikestolen. Jeg har snakket med en av grunneierne, som ikke liker det. Her skal folk oppleve naturen. Hvis alle bolter her, vil det ikke se bra ut om 100 år. Selv om man kapper boltene, så lager de merke og frostsprengning. Det skal heller ikke stå bolter i veggen, dette er ikke et klatrefelt. Polakken har klatret i hele verden og vet dette. Vi kommer til å følge denne saken opp internt i klatremiljøet, sier Per Henriksen.