«Håndpollinering». Det millioner av mennesker må gjøre den dagen vi mangler bier som kan bestøve trær og planter for oss. Slik har i hvert fall forfatter Maja Lunde har sett det for seg. I hennes debutroman følger vi tre personer som lever på tre ulike steder, til tre vidt forskjellige tider. De har ikke bare bier, men også en desperat kjærlighet for sine barn til felles.

Vi møter William — en nevrotisk og sengeliggende biolog i England 1852, som lever og ånder for at hans nokså uinteresserte sønn skal bli like kunnskapstørst som ham. George - en birøkter i USA 2007, forsøker å overbevise sin sønn om at han må legge bort den lovende akademiske karrieren og i stedet komme hjem til bikubene på gården. Tao arbeider som håndpollinerer i «Distrikt 242» - et slags tidligere Kina, i 2098. Når hennes treårige sønn blir tatt fra henne etter en mystisk ulykke, leter hun overalt for å finne ham igjen.

Bienes historie står ikke bare på egne ben som god litteratur. Den har også tydelige karakterer man blir glad i, og er intenst spennende. Historien om Tao er for eksempel en ekte en sci-fi-thriller. I en verden uten bier er ikke bare honningen borte, men hele næringskjeden er brutt sammen. Byene er forlatte ruiner. Matmangelen herjer, og den nye arbeiderklassen må klatre i trærne, og frakte pollen fra én blomst til en annen, strengt overvåket av det militære.

Lunde har klart det svært mange forfattere mislykkes med: Hun har skrevet en elegant kombinasjon av folkeopplysning og fiksjon. At historien om George er lagt til 2007 er for eksempel ikke tilfeldig. Det var året da den synkende biebestanden for alvor kom på dagsorden. Og problemet er langt ifra løst, verken i boka eller virkeligheten. Økende biemangel får fremdeles forskere og birøktere til å klø seg i hodet.

En mor som nekter å gi opp sitt forsvunne barn, eller en eksentrisk vitenskapsmann som er fortapt i sin sønn, og derfor ikke ser sin briljante datter, kan kanskje fortone seg i overkant enkelt. Bienes liv skildrer likevel figurene på en så gripende og varm måte at midlene aldri kommer i konflikt med målet. Lundes tvers igjennom gode fortelling skaper engasjement, ikke bare rundt bier, men rundt verdien av gode historier som vil fortelle noe mer.