Vi er vant til å tenke at den typiske hjertepasient er en middelaldrende mann. Det er ikke lenger virkeligheten. Den typiske hjertepasienten er faktisk en eldre kvinne. Flere kvinner dør av hjertesykdom enn av alle kreftformer til sammen. Likevel har flere utredninger avdekket store mangler på kjønnsspesifikk kunnskap i helsevesenet på forebygging, behandling og rehabilitering av kvinner med hjertesykdom.

Riktignok vet vi en del om kvinnehelse. Kvinner og menn har ulike kropper. Derfor har kvinner ofte andre symptomer enn menn. Vi vet at kvinner snakker annerledes om sykdom enn menn. Vi vet at sykdomsforløpet ofte arter seg forskjellig fra kvinner til menn. Men vi mangler kunnskap om hva forskjellene består i og hvorfor de oppstår.

Derfor er forskning på kvinner og kvinners helse viktig. Her ligger også noe av svaret på hvorfor vi mangler kunnskap. Kvinnehelse har ikke hatt særlig høy status blant leger eller forskere. Menns lidelser har tradisjonelt hatt høyere status. Og forskningen er ofte basert på studier av menn. I sum fører dette til at kvinner ikke får et likeverdig helsetilbud. Et godt eksempel på dette er kvinner som rammes av hjertesykdom.

Nå går startskuddet for den landsdekkende kampanjen «Hjertelig hilsen». Med den ønsker LHL (Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke) å sette søkelys på kvinner og hjertesykdom. Vi har alle, uavhengig av hverandre, sagt oss villige til å støtte kampanjen og til å delta i den. Det er mange grunner til at vi gjør det.

Én av tre kvinner dør av hjertesykdom. Flere kvinner enn menn dør av hjertesykdom. Likevel er kvinnene sterkt underrepresentert i studier på årsaksforhold og behandling av hjertesykdom.

Kvinner har andre og mer uklare symptomer enn menn. Det typiske varselet med smerter i brystet er hovedsymptom hos bare halvparten av kvinnene. Den andre halvparten sliter med tungpust, kvalme, dårlig fordøyelse, tretthet eller skuldersmerter. Det er også slik at kunnskapen om hjertesykdom er dårligere hos kvinner enn hos menn. Vi kjenner ikke symptomene og vi tror ikke hjertesykdom kommer til å ramme oss. Derfor har helsevesenet en annen og langt mer krevende jobb i å oppdage hjertesykdom hos kvinner enn hos menn.

De mest brukte medisinene og behandlingsformene er laget for menn og virker bedre på menn enn på kvinner. For eksempel viser en stor studie fra 2005 at standardbehandling med acetylsalilsylsyre ikke hadde samme positive effekt på kvinner som på menn. Under den europeiske hjertekongressen i 2005 ble det lagt fram data som viste at færre kvinner enn menn ble henvist til angiografi ved hjertekramper og at de som ble henvist hadde langt mer alvorlig sykdomsbilde enn mennene. Selv om skandinaviske land har kommet lenger i likestilling mellom kjønn enn mange andre land, viser flere undersøkelser at det er store forskjeller i behandlingen mellom kjønnene. Enkelte studier, også fra skandinaviske land, har vist at kvinner har høyere dødelighet ved hjerteinfarkt enn menn.

Norske kvinner lever lenge. Det er oppløftende. De lever lenger enn norske menn og de lever lenger enn de fleste andre kvinner i verden. I forskning, politiske dokumenter og det offentlige ordskiftet omtales derfor kvinners helse i Norge med et positivt fortegn.

Vi mener at kvinner og hjertesykdom er et stort samfunnsproblem som vi ikke har tatt skikkelig tak i. Vi er enige om at kompetansen i helsevesenet må styrkes. Vi er enige om at satsingen på forskning må styrkes. Og vi er hjertens enige om at alle norske kvinner skal ha lik rett på «hjertehelse» som menn.

Når vi støtter LHLs kampanje er det først og fremst fordi vi er opptatt av at den skal skape bredt engasjement og aktivitet hos kvinner i alle aldre og over hele landet.

Våre hjerter banker for denne saken.

Hjertelig hilsen oss!