OSLO: Hva var det han sa? At det mest dyrebare han eier er en blå kosebamse? Tøffe-Tobias, han som fanger en blodtørstig hai med bare nevene i "Kon-Tiki"?
— Ja, det er litt rart. Er jo bare en gøy ting. Men jeg har trodd at jeg har mistet henne et par ganger. Da har jeg blitt litt sånn …
Dette skulle de ha visst, jentene i bladet Elle, som kåret ham til Norges tredje mest sexy mann. Eller, kanskje visste de nettopp det.
Mer om denne spesielle bamsen seinere. Først til begynnelsen. På et spisested i Oslo. En formiddag i forrige uke.
Flåtemannen
— Jeg får driste meg til en salat, sier Tobias Santelmann.
Umiddelbart er det minimalt som minner om flåtemannen Knut Haugland kinosuksessen og den nå Oscar-nominerte filmen om Thor Heyerdals ferd over Stillehavet.Tjafseskjegget er barbert kraftig ned. Sleiken er der, men ikke sånn villmannaktig. Blikket er langt fra så intenst som forventet.
— Jeg har snakket med folk som har sett "Kon-Tiki", og når jeg sier at den filmen var jeg med i, spør de hva jeg gjorde i den, sier Tobias og ler.
— Det har sine fordeler. Jeg blir ikke så ofte gjenkjent på gata.
Skal vi tro medieoppslagene, måtte "Kon-Tiki"- skuespillerne gjennom den reneste slankecampen før de fikk vise seg foran kamera. Tobias vil avdramatisere.
— Vi fikk aldri beskjed av produsentene: "Du må gå ned åtte kilo, og så må du bygge …" Overhodet ikke!
Han rister på hodet.
Rusle rundt i trusa
— Det eneste de sa var at du kommer til å "rusle rundt i trusa". Punktum. Og jeg er jo ikke så veldig glad i det. Er jo litt småblyg. Og så kommer man jo fra å sitte litt vel mye i sofaen og se på serier og spise snop.
Det var derfor de la om kosten og bygde muskler. Som en helt naturlig forberedelse til en rolle. På samme måte som at Tobias ikke gir seg i kast med en Shakespeare-rolle uten å ha lest det meste av den karen først.
— Six-packen på magen har du vel fortsatt?
— Nei, jeg sluttet jo å trene for halvannet år siden. Er du gal! Jeg får jo allergiske reaksjoner hver gang jeg kommer inn i et treningsstudio.
På flyet hjem fra filminnspillingen på Malta, følte han for å markere at dietten var over. Han kjøpte to store plater med melkesjokolade og gaflet dem i seg.
Til Hollywood
"Kon-Tiki" kan, med litt hell, vinne Oscar i klassen for beste utenlandske film. I slutten av februar reiser Tobias til Hollywood for å følge utdelingen.— Jeg tror nok jeg kommer til å være utrolig utilpass. Kommer til å ha meg en GT og stå i et hjørne og se på, sier han.
Kanskje treffer han igjen Bill Murray. Sist gang var på filmfestivalen i Toronto. Bill kom bort til ham og hilste. Tobias ble "fnisete og rar". Visste ikke hva han skulle si.
— Hvor stor er lysten på en egen Hollywood-karriere?
— Det er ikke noe som lokker i seg selv. Jeg ville heller være i Norge og jobbe sammen med en regissør som Joacim Trier – han er en av de mest spennende vi har – enn å dra over der bare for å være med i en produksjon.
— Men innerst inne …?
— Nei, altså, jeg vil heller være med i en smal, moderne, danseforestilling i Nederland, enn på død og liv gjøre en tv-serie her.
Uortodoks politimann
Vel, akkurat nå filmer han faktisk en tv-serie. Det var derfor det var så vanskelig å få til dette intervjuet.
I "Øyenvitne" er Tobias en litt uortodoks politimann på motorsykkel. Premiere er først i 2014. Men allerede i mars blir han å se i en ny film, "Jag Etter Vind". Signert regissør Rune Langlo. En skikkelig kjærlighetsfilm, i følge Tobias.
Oppvokst i Spangereid
Han var ett år da han kom til Norge fra Tyskland. Sammen med sin tyske far, norske mor, en eldre bror og søster, landet de først i Høyanger.
Så gikk ferden via Marnardal til Spangereid. Det er derfra Tobias har dialekten sin. Den bruker han nå sjelden, verken på film eller privat.
— Hva slags oppvekst hadde du?
— Helt fantastisk …
Han strever litt med å få ned serranoskinken fra salaten.
— Fyr løs nå, mumler han med munnen full og ser bort på fotograf Jacob.
Det lille stedet i Lindesnes var et tettvevd samfunn der de fleste var aktive i menigheten. Foreldrene til Tobias var ikke det.
I Fædrelandsvennen ble far Heiko Santelmann omtalt som "hokus pokus-lege" på grunn av sin alternative tilnærming til legefaget. Mor kom i avisen hun også, som forfatter av en bok om kjerringråd.
Hippier
— De var nok noen seine hippier. På bildet ser det i alle fall slik ut, sier Tobias og smiler.
Kanskje han var for liten, men at familien skilte seg voldsomt ut, er ikke langt framme i pannebrasken. Bortsett fra én ved hendelse, da.
Det var "Kjartan", hunden deres, som hadde det med å stikke av. En dag hadde han fått ferten av noen villige tisper nede i gata. Bestefar fra Tyskland var på besøk, og tok på seg jobben med å lete etter "Kjartan".
— Han hadde litt problemer med kj-lyden, så da ble han gående rundt i bygda og rope på "Satan". Det kan hende at noen av naboene satte kaffen i halsen, sier Tobias og ler.
Familien flyttet til Oslo da Tobias var 16. Han ser tilbake på årene i Spangereid som preget av "en masse aktivitet og trygge rammer".
"Påle av trygghet"
Da han gikk på Teaterhøgskolen, var det en av lærerne som bemerket akkurat det. Hun sa noe sånt som at han hadde en "påle av trygghet" i ryggen.
Det var i Spangereid den ekstreme fotballinteressen ble sådd.— Det er ennå gøyere å spille fotball enn å spille i filmer og stå på scenen. Jeg synes det er helt … fantastisk.
Tobias er fast ansatt på Det norske teateret. Bedriftsfotballaget heter selvsagt Mållaget.
Selvsagt var det proff fotballspiller han ville bli. Tanken på å spille teater dukket først opp da han gikk i tredje klasse på videregående på Steinerskolen i Oslo. Å være med i en oppsetning var obligatorisk.
Tobias første rolle var som "Tevje" i "Spellemann på taket". Han fikk rollen etter at fire andre gutter først hadde sagt nei.
Så ble det Romerike folkehøgskole. Og Teaterhøgskole. Inn på tredje forsøk.
Ingen "teater-kid"
— Det har ikke vært slik at jeg har skjønt at jeg har hatt et talent for å bli skuespiller. Jeg var ikke en sånn "teater-kid".
Tobias ser mye ut av vinduet mens han snakker. Han sitter litt urolig på stolen. Så røper han at han er "dritnervøs".
Det kjedeligste er å ha det helt fint med seg selv på en scene eller i en film.
Sånn blir han alltid når han skal møte noen han ser opp til. Etter intervjuet skal Tobias på første leseprøve til Hans Petter Molands nye film. Selv har han en liten rolle, men hovedrolleinnehaveren er en av de største. Navnet hans er foreløpig hemmelig.
— Du har mange roller for tiden?
— Nei, akkurat nå vet jeg bare om disse jeg har nevnt. Så er det stopp. Jeg har permisjon fra teateret til november, og går inn i et år uten at jeg vet hva jeg skal gjøre.
Han sier han skal forsøke å ha is i magen. Ikke si ja til for mange ting han ikke har lyst til å gjøre.
— Hva ser du etter når du skal si ja til en rolle?
Menneskets farlige sider
— Jeg er veldig glad i å utforske helt spesifikke og farlige sider i et menneske. Som da jeg gikk på Teaterhøgskolen og skullespille en alkoholisert voldsmann. Som banket kona si.
— Jøss!
— Ja, du går på en måte inn i noe som er litt ulovlig. Farlig. Og du skal liksom forsvare det – skape sinnet som gjør at du egentlig forstår de menneskene som gjør disse tingene.
— En voldsmann er drømmerollen i en ny film?
— Ja, alle roller der en får masse å slite med, er drømmeroller. Jo verre, jo bedre. Bring it on. Det kjedeligste er å ha det helt fint med seg selv på en scene eller i en film.
Han legger til med lett latter:
— Så mitt liv hadde ikke vært noe gøy å spille i en film. Jeg har det ikke på den måten. Det mørket. Heldigvis.
— Er du singel eller samboer?
Tobias, som til nå ikke har lagt bånd på seg, blir stille. De nattlige oppringingene fra tenåringsfans ga seg nokså raskt etter "Kon-Tiki"-suksessen i fjor, men ukebladet Se og Hør holder koken. Sier han noe nå, får de ferten i det og så … Nei, han vil holde det med kjæreste for seg selv.
Fersk kjendis
Tobias medgir at han er fersking på kjendisdelen av skuespilleryrket. I sju år har det vært stille, så ... bang!
— Jeg har ikke så mye til overs for det der. Vil i alle fall prøve å sette streken mellom hva som er privat og hva jeg må snakke om fordi jeg har denne jobben.
Til nå har han gått rundt "det store bassenget som heter kommers". Etter å ha sagt nei til en masse, har han nå tenkt "å dyppe tåa nedi det bassenget".
Stuper på tv
Å kaste seg ut i det er vel en mer passende metafor. Søndag starter TV2s "Skal vi stupe". Et internasjonalt tv-konsept der kjendiser først skal lære om – og så konkurrere mot hverandre i stuping.
— Du stiller opp i badebuksa igjen, du som var så blyg?
— Jeg ble jo herdet på "Kon-Tiki". Jeg er mer bekymret for å stå på timeters høyde og velge å gå bort fra fast grunn. Sist jeg var i nærheten av noe sånt, var på tremeteren i Mandalsbadet på 1990-tallet. Det krevde vel sin mann.
Den blå kosebamsen
Så, mer om den blå kosebamsen. Som vanlig i portrettintervjuene våre, stiller vi åtte kjappe spørsmål mot slutten.
På spørsmål om det mest dyrebare han eier, svarer Tobias en kontrabass – og bamsen som har "Lillesøster" skrevet på magen.— Jeg fikk den av faren min til bursdagen for tre år siden. Han hadde blitt bestefar og syntes den var for spesiell å gi til et spedbarn. Så han ga den til meg i stedet.
— ?
— Ja, det var litt rart.
Uansett har bamsen og Tobias siden utviklet et tett forhold. Og når Tobias skal på tur, er hun alltid med. Noen ganger får hun reise med andre også.
Det tas bilder av "Lillesøster" som publiseres på hennes egen Facebook-side. Hun har 116 venner som følger reisene.
— Hun var med på "Kon-Tiki" under hele innspillingen, og blir nok med til L.A. i februar også, sier Tobias.
Ble robbet
Bamsen var reisefølge på en tur til fotball-VM i Sør-Afrika. Der ble Tobias robbet men hans sov.
— Jeg våknet og hadde bare bokseren min igjen. Men "Lillesøster" lå sammen med pass og bankkort i en bitteliten sekk et annet sted.
Han smiler bredt.
— Hun ble ikke borte da heller.