Spyd er en brutal øvelse for kroppen. For noen dager siden skjønte Andreas Thorkildsen at planene om comeback måtte skrinlegges. Det er tidenes største, norske friidrettsutøver som gir seg.

Vebjørn Rodals OL-gull på 800 meter i Atlanta-OL 1996 er av mange kåret til tidenes bragd i norsk idrett, men den største friidrettskarrièren har Andreas Thorkildsen hatt.

Tar du OL-gull i friidrett, er du konge. Tar du to gull, er du høvding i tillegg. Når du i tillegg tar ett VM-gull og to EM-gull, kommer du på en liste hvor ingen andre står. Thorkildsen ble den første spydkasteren som tok grand slam.

Det har aldri vært tvil om kasttalentet. Storebror Christian oppdaget det først da lillebror nærmest gråt seg til å få kaste ball med noen større gutter som egentlig ikke ville ha med guttehvalpen. Da Andreas fikk prøve, kastet han så langt at de måpende uttrykkene knapt har forlatt ansiktene ennå.

Aftenpostens Arne Hole. Foto: Magnus Knutsen Bjørke/Aftenposten

Så kom juniorverdensrekorden i spyd i 2001. Som 22-åring sjokkerte han med OL-gull i Athen, og siden har han bare vært der. Helt til 2012. Gutten som hadde levert i et tiår kom ikke på pallen i EM i Helsingfors, og han var enda lenger unna i OL i London.Forklaringen ble lenge holdt hemmelig: en vond hofte. Den ble operert høsten 2014. Fjoråret ble brukt på restitusjon og gjenoppbygging. I 2016 skulle han igjen skinne. I stedet måtte Andreas Thorkildsen skru av lyset.

Har båret norsk friidrett

Friidretten favner over 200 land. Og skulle ikke konkurransen være tøff nok fra før, er det mange som prøver dopingmidler for å oppnå suksess. Således har Norge som regel blitt en spurv i tranedansen, men vi har hatt med oss en gullfugl, Andreas Thorkildsen. Han leverte i hvert mesterskap: OL-gull 2004, VM-sølv 2005, EM-gull 2006, VM-sølv 2007, OL-gull 2008, VM-gull 2009, EM-gull 2010 og VM-sølv 2011. Slik sett bar Thorkildsen norsk friidrett på sine skuldre i åtte år. I denne perioden var han eneste nordmann på pallen i OL og VM — med unntak for kappgjengeren Trond Nymark (VM-sølv 2009 som nå er blitt til gull), mens han i EM én gang fikk selskap av Susanne Wigene (sølv). Vi kan i dobbelt forstand snakke om en spydspiss.

Thorkildsen reddet også ofte forbundet fra pressens slaktekniver. Spydfinalen var ofte siste dag. Så kom Thorkildsen og tok medalje, og så kom nedturene i bakgrunnen.

Litt av kasteren Thorkildsen kommer forøvrig til å leve videre. I Rio-OL vil hans 90,57 fra Beijing fortsatt stå som olympisk rekord. Og for statistikerne vil fortsatt bare Jan Zelezny rage foran i flest konkurranser over 87 meter.

Forsvant fra søkelyset

De beste idrettsutøverne er gjerne litt spesielle. Det er antagelig derfor de er best. Thorkildsen har ikke alltid vært den enkleste personen å ha med å gjøre. Bare spør sportsjournalistene i Fædrelandsvennen. "Egoismen råder", skrev lokalavisen da Thorkildsen og Ida Marcussen droppet å stille opp i NM på hjemmebane i Kristiansand. Siden gikk det lang tid før Thorkildsen igjen gadd å snakke med noen fra den avisen, og forholdet ble aldri hjertelig igjen.

På Olympiatoppen var Thorkildsen kongen som gikk foran alle køer og fikk medisinsk behandling. Så var han da også så glad i stedet at han var der nesten mer enn vaktmesteren.

Etter at Olympiatoppen har trukket den økonomiske støtten, har Thorkildsen trukket seg mer tilbake og funnet andre treningsarenaer. Og han har gjort seg mer utilgjengelig for pressen. Det siste halvåret har de fleste intervjuforespørsler blitt avslått.

Gi ham en oppgave!

Norsk idrett er ikke alltid så flink til å ta vare på den kompetansen de beste har ervervet seg. Så bør ikke bli tilfelle i Thorkildsens tilfelle. En mann som har dominert internasjonal spydkast i åtte år har kunnskap det er verdt å bringe videre til andre.

Slik sett er det hyggelig å registrere at sørlendingen har vist stor entusiasme i forsøket på å lære Karsten Warholm å kaste spyd. Norges største friidrettstalent behersker alle øvelsene i tikampen utenom "kjeppen". Kan Thorkildsen lære ham å hive 60 meter, kan han indirekte ha født en ny norsktopp internasjonalt.

En annen egenskap Thorkildsen kan overføre er en helt unorsk selvtillit. Den satte mange av konkurrentene ut av spill. "Hyggelig at dere er med, gutter — men det er jeg som kommer til å vinne." Han oste av trygghet, og jo mer som sto på spill ,jo bedre likte han seg.

Som medlem av IAAFs utøverkomité er ikke Andreas Thorkildsen ferdig med friidretten. Men vi er ferdig med de gylne øyeblikkene.

Det var mange av dem, Andreas Thorkildsen!

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor det drikkes champis, spilles trompet, Leicester hylles og en idiotisk regel sages: