CIVITAVECCHIA/OSLO: Johaug har testet positivt etter bruk av krem mot solforbrent leppe. Hun har testet positivt på stoffet clostebol etter bruk av kremen Trofodermin, som hun benyttet seg av på treningsleir i Livigno.

Torsdag kjøpte Aftenpostens utsendte trofodermin reseptfritt i en annen by i Italia. Pakken ble kjøpt over disk på Farmacia Rossi i Civitavecchia. Den kostet 10.50 euro (rundt 95 kroner).

På pakken er det et stort rødt symbol med bokstavene "DOPING".

Det er ingen lignende merking på tuben. Det er imidlertid ikke bevist at det var nettopp denne pakningen landslagslege Fredrik S. Bendiksen kjøpte. Han handlet kremen på apoteket Parafarmacia Faifer i Livigno — et helt annet apotek.

Bendiksen ble konfrontert med dopingsymbolet på trofodermin-pakningen på pressekonferansen tidligere torsdag:

— Jeg kan ikke erindre at jeg fikk samme trafikkskilt på den pakken jeg så, sa Bendiksen, somallerede har trukket seg.

Skiforbundets kommunikasjonssjef Espen Graff grep også inn, og sa at det var irrelevant å vise Bendiksen pakken, all den tid man ikke vet om pakken landslagslegen kjøpte hadde samme utseende.

Kowalczyk har sett pakken: Her sender hun et stikk til Johaug.

Apoteket: - Alle pakker er merket

Farmasøyten på apoteket i Livigno bekrefter at det er dopingvarsel på samtlige pakninger av Trofodermin, skriverDagbladet.

Aftenposten har vært i kontakt med produsenten av trofodermin-kremen, SIT Laboratorio farmaceutico. En talskvinne for selskapet er usikker på om absolutt alle trofodermin-pakninger er merket med dopingadvarsel.

— Det kan jeg ikke kommentere. Det er tredjepart som produserer eskene.

Landslagslegen Bendiksen annonserte at han trekker seg på direkten: - Det er ingen unnskyldning.

Ett Google-søk kunne avverget

Et kjapt søk på Google med ordene «clostebol» (kremens virkestoff) og «wada», får man opp et søkeresultat som viser at det står på Wadas liste over forbudte stoffer.

Også ved å søke på kremens navn, Trofodermin, får man opp en oversikt på drugs.com, som spesifikt påpeker at kremen er tilgjengelig i Brasil og Italia, og inneholder Clostebol.

Trykker man på lenken til Clostebol, opplyses det at dette er et «anabolic agent».

Clostebol er heller ikke tillatt i Norge.

– Hvorfor er den ikke godkjent i Norge?

– Sannsynligvis fordi ingen har søkt om at dette legemiddelet blir godkjent, sier direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, til Aftenposten.

Han forteller at clostebol er en kjemisk variant av testosteron, (mannlig kjønnshormon) og et ikke veldig sterktvirkende anabolt steroid.

– Det er ikke helt ukjent som dopingmiddel, og står på forbudslisten til det internasjonale dopingbyrået, WADA.

– Hvis Johaug har smurt dette på leppene vil det da virket prestasjonsfremmende?

– Det er umulig for meg å si.

BERNHUS KOMMENTERER:

— Brukes for å oppnå en mer attraktiv kropp

Madsen sier at hvis closterol hadde vært tillatt i Norge, hadde det vært et legemiddel, og ikke brukt som kosmetikkprodukt.

Clostebol er et syntetisk anabole androgene steroider.

Ifølge Norsk Helseinformatikk brukes syntetiske anabole androgene steroider ofte for å oppnå en mer attraktiv kropp, eller for å forbedre idrettsprestasjoner.

Kunstig fremstilte androgene anabole steroider (AAS) etterligner testosteron, som er det viktigste mannlige kjønnshormonet. Steroider som blir produsert i kroppen, brukes blant annet til å takle stress, og for å sikre en normal vekst og utvikling.

Leder for kontroll og påtale i Antidoping Norge, Britha Røkenes, bekrefter at en eventuell dopingmerking av stoffet kan bli avgjørende i Johaug-saken.

– Dette er en av de tingene som er viktig for oss å finne ut av for å vurdere en eventuell aktsomhet. Mer enn det kan vi ikke kommentere, sa Røkenes på pressekonferansen på Ullevaal i etterkant av nyheten om Therese Johaugs positive dopingprøve.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport: