SVs miljøpolitiske talsmann Heikki Holmås avviser

fra land til oljeplattformer er et klimatiltak uten effekt.

— Strøm fra land til Utsirahøyden er et godt eksempel på et tiltak som vil gjøre det lettere for EU å sette strengere utslippstak i fremtiden, sier Holmås.

Han fortsetter:

— Taket på fremtidige utslipp blir politisk bestemt og basert på hva videreføring av gjeldende politkk vil gi. Jo lavere utslipp som ligger i gjeldende politikk, desto lettere blir det for EU å sette utslippstaket lavere i fremtiden, sier han.

Sammen med sin partileder var Holmås mannen bak forslaget som nå overraskende har flertall i Stortinget. Det pålegger Statoil allerede i første utbyggingsfase å legge til rette for at alle oljefeltene på Utsirahøyden skal få strøm fra land.

Les også:

I dagens utgave av Aftenposten sier økonomiprofessor Michael Hoel ved Universitetet i Oslo at reduserte utslipp av klimagasser fra oljeutvinningen på Utsirahøyden vil bli motsvart av økte utslipp andre steder i EU.

Oljeutvinningen er underlagt EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Samlede utslipp er gitt av samlet antall kvoter, og utslippskutt på Utsira vil bare gi ledige utslippskvoter andre kan bruke, er budskapet fra Hoel.

Kutter for å nå målet

— Så målet med strøm fra land til oljeutvinningen er å påvirke EUs utslippsmål ?

— Målet er å bidra til et samfunn med null klimautslipp. Stortinget har vedtatt et klimamål, og da må utslipp kuttes for å nå målet, sier Holmås.

- Men gitt EUs gjeldende kvotetak, vil norske kutt i kvotepliktige utslipp føre til lavere samelde utslipp, eller vil kutt i Norge bare bli motsvart av økte utslipp i Europa?

— Hovedtyngden i utslippene fra Utsirahøyden vil komme i perioden etter 2020. EU jobber nå med et nytt klimamål for 2030. Når både Norge og andre land gjør tiltak nå som reduserer utslippene etter 2020, kan EU lettere vedta et strengt klimamål for 2030. - Hva hvis de norske nasjonale tiltakene ikke får den ønskede virkningen på EUs klimamål?

— Da vil verden ikke klare å stoppe klimautslippene slik FN sier er nødvendig. EU står for 10-15 prosent av verdens utslipp, og store reduksjoner her er nødvendig for å unngå en global miljøkatstrofe.

Les også:

EU når målet i 2020

EUs utslippsmål er 20 prosent kutt innen 2020, sammenlignet med utslippene i 1990. Stig Schjølset er leder for karbonanalyse i konsulentselskapet Point Carbon, og sier at EU ligger godt an til å nå dette målet.

— Omtrent halvparten av av EUs utslipp er underlagt kvoteplikt, og størsteparten av utslippsreduksjonen skjer her. Finanskrisen og dårlige økonomiske tider har gjort det lettere å nå utslippsmålet, sier han.

Men Schjølset avviser at den svært lave kvoteprisen betyr at kvotesystemet ikke virker.

— Den lave kvoteprisen viser først og fremst at EU trolig kommer til å nå sitt klimamål for 2020 med god margin. Kvoteprisen er lav fordi utslippene er mye redusert, og det er dermed ikke nødvendig med ytterligere kutt de neste årene. Hvis EUs politikere vedtar mer ambisiøse mål vil dette trolig gi betydelig høyere kvotepriser, sier han.

Schjølset sier EU nå diskuterer å sette et mål om 40 prosent reduksjon i klimautslippene i 2030, regnet i forhold til 1990. ## Alle satser nasjonalt

Holmås viser til at alle land i EU satser sterkt på nasjonale tiltak.

— FNs klimapanel advarer mot løsninger som binder oss til høye utslipp i lang fremtid. Å basere seg på forurensende gasskraft på Utsira i stedet for strøm fra land er en slik løsning. Strøm fra land på Utsira er et lansiktig tiltak som også Miljødirektoratet gir sterk støtte til. Alle land må gjøre sitt i klimadugnaden, sier han.