Begge svarte klart og tydelig nei på dommerens spørsmål om straffskyld, skriver Aftenposten.

Saken startet da de to minste guttene — sju og åtte år gamle - ble plassert i fosterhjem på grunn av omsorgssvikt og atferdsproblemer.

— Der begynte de å fortelle litt eller litt hva de hadde opplevd. Barnas seksualiserte atferd gjorde også at fosterforeldrene reagerte, sa statsadvokat Peter Andre Johansen i sitt innledningsforedrag. Han har kalt saken «Norges groveste overgrepssak». Det er ingen tekniske beviser i saken, og barnas forklaringer blir dermed helt sentrale når retten skal vurdere skyldspørsmålet.

Nettopp det tok forsvarer Siri Langseth opp og brukte Bjugn-saken som eksempel på at barn kan forklare seg om overgrep som ikke har skjedd.

— Ofte snakker barn sant om overgrep. Men ikke alltid. Det viser forskningen. Og barn kan bli utsatt for påvirkning, forklarte Langseth, som forsvarer den tiltalte kvinnen. (©NTB)