Terrororganisasjonen slo til mot Londons mest sårbare punkter, kollektivtransporten på undergrunnen og busstransporten i sentrum. Det som har vært et skrekkscenario for dem som har ansvaret for anti-terrorberedskapen i Storbritannia.

Terroranslagene i går er en tragisk og dramatisk påminnelse om at Al Qaidas terrornettverk har infiltrert Europas storbyer, og at truslene som har kommet om nye anslag har vært reelle.

Det er skremmende at det har vært mulig å organisere syv bombeeksplosjoner samtidig i London sentrum når vi må anta at terrorberedskapen har vært skjerpet som følge av G8-møtet. Og det sier noe om hvor sårbare europeiske storbyer er for denne form for terror.

Selv om terrorangrepet i går er langt mindre i omfang enn de vanvittige angrepene mot New York og Washington for fire år siden, vil det sette sitt preg på det britiske samfunn. Men britene og londonerne har en erfaring med terror som amerikanerne ikke hadde. I flere tiår levde de med IRA-terroren og den eldste generasjonen erfarte London-blitzen under krigen.

Det er grunn til å tro at terroranslaget er knyttet opp til G8-møtet som Tony Blair er vertskap for i Skottland, på samme måte som Madrid-bombene i fjor detonerte i forkant av det spanske valget.

Og budskapet er det samme — en protest mot Spania og Storbritannias deltakelse i Irak-krigen. I så måte er terrorbombene en påminnelse om at Irak-krigen i hvert fall ikke har gjort verden - og Europa - tryggere for terroranslag. Det må være et tankekors for både Tony Blair og George W. Bush i dag.

Men det er også klart at Tony Blair og G8-ledernes resolutte vilje til å ta opp kampen mot terrorismen vil føre til en intensiv jakt på terroristnettverkene, både i Europa, Midtøsten og i Asia. For de europeiske statslederne er det i hvert fall et skremmende faktum at Al Qaida nå har vist at de kan slå til for fullt i europeiske hovedsteder.

Og det er et faktum at dette skjer etter at hele den vestlige verdens etterretningtjenester i årevis har vært på jakt etter Al Qaida-nettverkene i Europa.

Det sier noe om hvilken formidabel utfordring Tony Blair og verdens statsledere nå står overfor.